Ressursbasert Økonomi
Ordet "økonomi" kommer fra gresk og betyr "husholdning". I en velfungerende husholdning tar man vare på ressurser, forvalter dem best mulig og skaper minimalt med avfall. Det er vel ikke dette vi ser i dagens bruk-og-kast-samfunn?
I en RBØ betraktes jordas ressurser som menneskehetens felles arv i stedet for at de eies av et fåtall personer. En viktig del av RBØ er å bevege seg vekk fra et konkurransebasert samfunn til en samfunnsstruktur som bygger på samarbeid. Dette vil over tid gjøre at vi utvikler oss forbi kunstige grenser som separerer mennesker.
Innhold |
Bakgrunn
Konseptet ressursbasert økonomi ble utviklet av industridesigneren og sosialingeniøren Jacque Fresco. Han har siden 70-tallet arbeidet med å utvikle en alternativ økonomi, og med hans allsidige bakgrunn dekker RBØ såvidt forskjellige samfunnsaspekter som bolig, utdanning, byplanlegging, massekommunikasjon og energispørsmål. Du finner mere bakgrunn ved å besøke Venusprosjektet. Det finnes også andre som jobber mot å utvikle bærekraftige, helhetlige samfunnssystemer ved hjelp av teknologi og vitenskap, som Buckminster Fuller Institute og Earth Organisation for Sustainability. The Transition Network jobber mot oppbygning av bærekraftige lokalsamfunn og miljøer rundt omkring i verden. Dette omstillingsprosjektet er også kommet litt i gang på hjemmebane gjennom Omstilling Norge. Global Ecovillage Network er en nettside som de fleste økologiske landsbyer i verden er knyttet opp i mot. Dette er mennesker som lever en samarbeidsbasert bærekraftig livsstil. Dessuten skjer det mange positive ting rundt i verden. Takket være internett er mennesker over hele kloden knyttet nærmere hverandre og kunnskap deles raskere enn noen gang før. Folk bidrar til utallige open source systemer og deler tjenester og kunnskap, ofte gratis.
Et tankeeksperiment
«Imagination will often carry us to worlds that never were. But without it we go nowhere.» – Carl Sagan
Ressursforvaltning og -fordeling
I en ressursbasert økonomi ville vi begynne med å kartlegge jordas ressurser både på globalt og lokalt plan. Vi må vite hvor de forskjellige ressursene ligger og hvor mye av de forskjellige ressursene vi har. Alt fra hvor det er mest kobber, hvor det er mest fisk, til hvor det er mest vind- og bølgeenergi. Når vi har gjort denne kartleggingen vet vi hva vi har og det gir oss et godt grunnlag når vi skal avgjøre hvor mye av disse ressursene vi kan bruke og hvor vi bør bruke hvilke ressurser, samtidig som vi opprettholder balansen i økosystemene. Deretter må vi kartlegge hvilke menneskelige behov samfunnet bør dekke og til sist hvilke redskaper og metoder vi har for å dekke behovene på best mulig måte ut fra tilgjengelige ressurser.
Medlemmene i en RBØ forstår at de bor på en planet med begrensede ressurser og at det vil være i deres beste interesse å bevare og forvalte disse ressursene optimalt. Ved å benytte seg av all tilgjengelig kunnskap og teknologi innen ressursforvaltning, kan jordas ressurser forvaltes på en intelligent måte. Man kan på denne måten oppnå maksimal effektivitet mens man samtidig tar hensyn til miljøet og sørger for at prosessene er bærekraftige. Skulle det være mangel på en nødvendig ressurs, vil man jobbe med å finne alternativer som kan fungere som erstatninger. I en ressursbasert økonomi vil man hele tiden jobbe med å optimalisere prosesser slik at stadig mindre ressurser kreves for å opprettholde et samfunn. På samme tid vil man forsøke å øke levestandarden for menneskene som lever i dette samfunnet. Fokuset vil ligge på å skape mer av det som er relevant og mindre av det som er irrelevant, samtidig som vi jobber for å minimalisere behovet for arbeidskraft og unødig bruk av energi og ressurser.
Tilgjengelighet til det man trenger for å leve et godt liv
Som nevnt ses jordas ressurser på som menneskenes felles arv, dermed vil målet være å fordele ressursene likt på alle. I dag har vi nok materielle ressurser til å gi en svært høy levestandard til alle innbyggere på jorda. I en ressursbasert økonomi vil varer og tjenester vil være tilgjengelige uten bruk av penger, kreditt, byttehandel eller lignende. Moderne samfunn har tilgang til svært avansert teknologi og kan gjøre mat, klær, bolig, utdanning og medisinsk behandling tilgjengelig. Vi kan også utvikle energiproduksjonen betraktelig og gi en nær ubegrenset tilførsel av fornybar, ikke-forurensende energi. Ved å levere en effektivt utformet økonomi (samfunnsmodell), kan alle nyte en svært høy levestandard med alle fasilitetene til et høyteknologisk samfunn.
Prinsippet om tilgang til det man trenger er viktig å forstå for å se hvordan det kan være mulig å leve et godt liv med mindre ressurser enn det vi bruker nå. La oss ta et eksempel. Hvor mange timer per dag bruker du bilen din? Står den parkert mer enn den er i bruk kanskje? Slik er det med de fleste biler. Trenger du egentlig bilen din når den står parkert? Har du hørt om bildeling? Kanskje et samfunn med 1000 voksne mennesker kunne klart seg med 100 biler i stedet for at alle hadde en hver eller en bil per par? Det er selvsagt ikke så gøy å skulle måtte gå eller sykle et sted for å hente seg bil. Har du hørt om Googles biler? De har kommet langt i utviklingen med å lage biler som kjører seg selv. Her ser du et eksempel på bestilling av en førerløs taxi via iPad. Ser du poenget? Alle får dermed tilgang til det de trenger, men langt færre ressurser trengs når vi sikter mot tilgjengelighet heller enn eierskap på mange plan.
Andre ting man måtte ha behov for kan man f.eks. hente ved distribusjonssentre eller man kan benytte seg av en 3D-printer som kan printe mye av det man trenger. I en RBØ vil man benytte seg av avanserte databehandlingssystemer, automatisere produksjon og varelager, designe sikre, energieffektive byer og avanserte transportsystemer.
Tre viktige prinsipper ved produksjon:
- Alle produkter skal lages av miljøvennlige materialer og designes med høyest mulig kvalitet for å vare lengst mulig.
- Alt skal være mulig å resirkulere eller må kunne brytes ned i naturen så fremt det lar seg gjøre.
- Produkter designes til å kunne oppgraderes i størst mulig grad.
Anvende vitenskapelige metoder til samfunnets beste
Det å anvende vitenskapelige metoder til samfunnets beste, vil i praksis si si at måten samfunnet er bygget opp på er grunnlagt mer i empiri, enn politikk. Når avgjørelser baseres på vitenskapelige prinsipper, minimeres subjektivitet. Beslutningene vi tar får konsekvenser, ikke bare for oss, men også for kommende generasjoner. For å sikre at vi beveger oss i riktig retning må grunnlaget for beslutningene vi tar kunne forsvares, ikke ut fra ideologier, meninger eller økonomi, men ut fra objektiv kunnskap om hvordan verden henger sammen. Alle som er kjent med vitenskapelig metodikk vet at den ikke opererer med "sannheter", men derimot med teorier som testes og etterprøves. Dersom en teori ikke underbygges av empiriske data, må den modifiseres eller forkastes. Det samme prinsippet bør gjelde sosioøkonomisk praksis som ikke kan rettferdiggjøres når man observerer konsekvensene. Les introduksjon til den vitenskapelige metode fra Rochester University for å få en dypere forståelse om temaet.
I en RBØ er målet at optimale løsninger skal finnes ved å utnytte datasystemer som kryssrefererer et problem mot all eksisterende kunnskap og teknologi (se wolframalfa.com, samt lenkene under Globale ressursforvaltningssystemer for første skritt på veien). Konfrontert med et problem, kan systemet vise til manglende kunnskap eller alternative løsninger som må søkes for å løse det. Folk fra hele verden jobber sammen for å finne den mest effektive løsningen på problemet - ved å benytte vitenskapelige metoder og avansert datateknologi. Et eksempel på hvordan folk fra hele verden kan jobbe sammen for å løse spesifikke utfordringer finner man allerede i dag i open source, et samarbeidssystem som er i rask vekst.
Kulturell og tankemessig utvikling
I et samfunn basert på samarbeid, er det viktig at medlemmene forstår at de er en del av samfunnet og at deres bidrag til fellesskapet er viktig og kan være med på å utvikle samfunnet videre. Medlemmene forstår at aktivitetene deres henger sammen og at alle er avhengig av hverandre. I et avansert samfunn som en ressursbasert økonomi vil det være motiverende og tilfredsstillende å kunne gi slike bidrag når man ser at det gagner både en selv og ikke minst andre. Med fokus på vitenskap og kritisk tenkning vil mange flere sannsynligvis se hvordan ting i lokalsamfunnet og i verden henger sammen, og begynne å søke løsninger på utfordringer. Det å søke å utvikle seg selv ved å tilegne seg ny kunnskap, vil for mange bli naturlig konsekvens. Et tett samspill av høyt utdannede mennesker kan skape en evolusjonær fremdrift som hittil aldri er observert i et konkurransedrevet samfunn.
Drivstoffet som fremmer evolusjonen og personlig vekst i denne typen samfunn er nysgjerrighet etter å lære, spenningen ved oppdagelsen og gleden av å dele informasjon med andre, sammen med en dypere søken etter betydninger som både krever en nærmere undersøkelse og bidrag fra et større antall mennesker. Folk i dette samfunnet forstår at tilfredsstillelsen de kan oppnå i livet avhenger av bidraget de kan gi til samfunnet og hvilken emosjonell og kulturell utveksling de kan utføre sammen med andre.
Vi ønsker å fremme et skifte i bevisstheten med en forskyvning av fokus fra den materielle verden, til en mer konseptuell og kulturell egenutvikling for å få en dypere forståelse av oss selv, hverandre og universet som omgir oss. Vårt forslag ville ikke bare øke folks velferd, men det ville også gjennom utdanningsfokuset gi nødvendig informasjon som ville gjøre dem i stand til å delta i ethvert område av deres kompetanse. Menneskenes mål på suksess ville være basert på oppfyllelsen av ens individuelle og samfunnsmessige ønsker fremfor kjøp av rikdom, eiendom og makt.
Utdanning
I dag er utdanningen ofte konkurransepreget, som så mange andre aspekter i samfunnet vårt. Vi kan ofte se at forskere og kolleger konkurrerer seg i mellom, selv om de egentlig jobber mot samme mål. Firmaer konkurrerer om markedsandeler. Hva om de fremste ekspertene innen et område samarbeidet om å lage det mest optimale datasystemet som er mulig å lage ut i fra all tilgjengelig kunnskap? Og hva om de fremste ekspertene samarbeidet om å finne en måte å kurere kreft? Ville ikke resultatet ha blitt bedre? Sistnevnte har forresten kommet i gang: Open Source Cancer Research. Samarbeidsaspektet er derfor svært viktig for å skape fremgang.
I dagens utdanningssystem får man karakterer ut i fra hvor mye av lærematerialet man har klart å tilegne seg. Salman Khan, grunnleggeren av Khan Academy har et godt eksempel: Forestill deg at et barn som skal lære seg å sykle får en sykkel. Etter to uker ser man at barnet ikke kan svinge til venstre eller stoppe, men har lært alt annet. Ville du da ha gitt barnet en svak karakter ettersom barnet enda ikke mestrer dette fullt ut, eller ville du ha sikret deg at barnet tilegnet seg alle syklingens finesser. I dagens utdanningssystem blir barn (og voksne) sittende igjen med mange hull i kunnskapsbasisen sin. Ofte mangler vi små deler her og der som gjør at vi ikke har grunnlag til å forstå helheten i det vi skal lære og noen faller av og klarer ikke å henge med. Systemet Khan har utviklet skal hjelpe oss å hindre dette og tar oss gjennom det ene temaet etter det andre, i en bestemt rekkefølge, og vi må mestre grunnkunnskapen før vi kan gå videre. Etter at systemet, bestående av oppgaver og videoer, kom i bruk i flere amerikanske skoler, har det vist seg at elever man tidligere trodde var seine, i svært mange tilfeller kom seg opp på samme nivå som de som vanligvis ble regnet å være de kvikkeste.
Hva om de aller beste vitenskapsmennene og professorene i ulike felt filmet sine forelesninger og la dem ut på internett slik at alle kunne få tilgang til disse gratis? Det er ikke bare Salman Khan som har lagt ut undervisningevideoer på internett. Flere universiteter har gjort det samme. Les mer under Utdanning og Informasjon.
I en ressursbasert økonomi er det et konsept som kalles "å komme frem til avgjørelser". "Avgjørelser" kan byttes ut med bl.a. "felles objektiv forståelse". Denne prosessen vil bli vektlagt i en RBØ. Man kommer frem til en avgjørelse når alle tilgjengelige data om et prosjekt og dets konsekvenser er utredet, og de beste alternativene står igjen som mulige veier å gå. Dette er en helt annen form for planlegging enn den som ligger til grunn for mye av dagens politiske beslutninger, hvor avgjørelser blir tatt på grunnlag av synsing eller personlige oppfatninger, eller enda verre som et resultat av lobbyvirksomhet fra noen som har økonomiske interesser av et bestemt utfall.
Et annet eksempel på dette kan være å utvikle et konstruktivt debattdialogssystem: begge parter fokuserer på å demonstrere hva de mener med objektive data eller ideer, som deretter sammenlignes med data og ideer som kommer fra den andre siden. Den spesifikke hensikten fra begge parter er å lære av hverandre og oppdage og deretter korrigere feilene i sin egen tenkning, samt feil i motpartens tenkning. Målet er ikke å konkurrere og "vinne" over den andres argumenter, men snarere å skape en "vinn/vinn" situasjon der begge parter kan få noe verdifullt ut av debatten. Dette maksimerer utviklingen av et krevende samfunn som står foran stadig mer komplekse problemer, en utvikling som krever stadig større mengder intelligens (og datakraft). Dette er grunnen til at flere og mer komplekse prosjekter kommer ut som "open source", selv i et kapitalistisk samfunn, for på denne måten kan man få tilgang på mer hjernekapasitet enn man kan betale for, gratis!
Teknologisk utvikling
Mange mener at det er for mye teknologi i verden i dag, og at teknologien er den viktigste årsaken til vår miljøforurensing. Dette er en sannhet med modifikasjoner. Det er produksjonsmetodene med planlagt foreldelse, bruk av forurensende materialer, samt misbruk av teknologi som bør være vår største bekymring. Når det gjelder bruken av teknologi, så kan den benyttes til gode og mindre gode formål. Teknologiutviklingen kommer ikke til å stoppe. Det blir derfor svært viktig å forbedre kulturen og tankesettet i takt med, eller helst forut for, denne utviklingen. På denne måten kan vi bruke teknologi til å forbedre samfunnet vårt.
I en ressursbasert økonomi vil vi ha tilgjengelighet på det vi trenger, heller enn eierskap, noe som ville kreve langt færre kopier av hvert produkt. Produktene ville dessuten være laget på den mest optimale måten slik at de varer mye lenger enn produkter som selges på markedet i dag. Under produksjon vil man fra starten tenke på gjenstandens muligheter for resirkulering eller nedbrytning i størst mulig grad, samt at selve produksjonen skal være så lite forurensende og energi- og ressurskrevende som mulig. I en mer human sivilisasjon, vil teknologi øke tilgjengeligheten av varer og tjenester, forkorte arbeidsdagen og forlenge ferietid. Hvis vi utnyttet ny teknologi til å heve levestandarden for alle mennesker, ville ikke teknologi fremstå som skremmende.
Arbeid
I et samarbeidssamfunn der folk deler ressurser og kunnskap, vil mengden av arbeid og stress gradvis bli redusert etter hvert som teknologien forbedres. I en RBØ er et av målene å øke menneskenes frihet. Siden ingen ønsker å jobbe mer enn nødvendig, vil alle unødvendige jobber kunne fases ut. Dette vil gjelde alle jobber innen bank og finans, svært mange jobber innen produksjon, de fleste jobber innen lov og straff, mange jobber i servicesektoren osv. Svært mange jobber medfører en viss grad av negative konsekvenser for miljøet, dermed vil det ikke være naturlig å prøve å skape nye jobber når det ikke er nødvendig. Man vil heller fokusere ressursene der de er mest effektive for å øke generell velstand, samtidig som man tar hensyn til miljøet. Enhver aktivitet vil analyseres i forhold til relevans for samfunnet og dens innvirkning på miljøet.
Allerede nå fases jobber ut pga. teknologi. Etter at internett kom, har vi i Norge og i svært mange andre land har vi opplevd at bl.a. postvesenet gradvis har blitt utsatt for flere nedleggelser. Den teknologiske utviklingen gjør at færre mennesker trengs for å utføre mange typer arbeid. Automasjon er i følge wikipedia bruk av kontrollsystemer og informasjonsteknologi for å redusere nødvendigheten av menneskelig arbeid for å produsere varer og tjenester. Slik teknologi har det blitt stadig mer av da det i mange tilfeller bl.a. reduserer produksjonskostnader og øker effektiviteten, kvaliteten og presisjonen på arbeidet som blir gjort. Vi har sett hvordan økt teknologi har forflyttet svært mye arbeidskraft fra primær- og sekundærnæringen over til tertiærnæringen. Med teknologien som er under utvikling nå, kommer også mange jobber i servicenæringen til å fases ut.
Det vil være mange oppgaver man kan ta del i, også i et samfunn basert på ressursbasert økonomi. Når alle de umiddelbare problemer for at medlemmene i samfunnet skal overleve er blitt løst, er det neste trinnet en forskyvning av fokus mot fremtidsplanlegging som har til hensyn å maksimere befolkningens velstand, samt å forvalte jordas ressurser på en stadig mer intelligent og effektiv måte mens miljøet ivaretas. Innen helse og omsorg vil vi trenge menneskelig omsorg og arbeidskraft også i fremtiden, slik at det vil være noe å gjøre for de som gjerne vil bidra. Bekymring rundt menneskelige og miljømessige problemer vil skape insentiv.
Sosial stabilitet
I følge the Equality Trust er lønnsmessig likeverdige samfunn bedre for alle. I samfunn med store lønnsforskjeller er det høyere frekvens av vold og kriminalitet, narkotikabruk, overvekt, barnedødelighet, graviditet blant tenåringer og mentale sykdommer, samt at forventet levealder er lavere, flere sitter i fengsel, folk stoler mindre på hverandre, barn har det verre og gjør det svakt på skolen og folk rangerer sin helse som dårligere enn i mer likeverdige samfunn. Norge er et land med forholdsvis lave lønnsforskjeller sammenlignet med resten av verden og har i flere år blitt rangert som det beste landet å bo i av FN, men også vi kan bli bedre.
Dersom alle tjener det samme, vil det ikke ha mye hensikt å stjele. Og tjener alle det samme, trenger vi da egentlig penger? Ordet økonomi kommer fra det greske ordet "οἰκονομία" og betyr husholdning. De fleste ville nok si seg enige i at husstanden de kommer fra fungerer best når den forvaltes på en mest mulig effektiv og bærekraftig måte. Kan måten vi lever på i en husstand på sikt videreføres lokalt og tilslutt til et globalt hushold? Dvs. at vi fordeler ressursene jevnt mellom oss og at de som kan og vil bidrar til samfunnets oppgaver. Dette vil skape sosial stabilitet og fokuset vil kunne dreies mot samarbeid og mot personlig og samfunnsmessig utvikling.
Ressursbasert økonomi i en moderne verden har aldri vært prøvd ut i praksis i global skala og konseptet er basert på teorier og sammensatt kunnskap basert på kritisk tenkning og forskning. De fleste av de som setter seg inn i teoriene og studerer faktagrunnlaget vi baserer oss på, innser at et slikt samfunn ville være langt bedre både for oss mennesker og vårt livsgrunnlag her på jorda enn det dagens samfunn tilbyr. En ressursbasert økonomi blir stadig utviklet i tråd med den generelle kulturen, samt teknologiske og forskningsmessige fremskritt, og er derfor ikke et ferdigutviklet konsept, selv om hovedteoriene forblir like.
Ta en titt på forskning og teknologi som vi har samlet for å vise siste års utvikling innen vitenskap og teknologi. Oppgraderes samfunnet vårt med mye av denne tilgjengelige kunnskapen, ville vi sannsynligvis vært nærmere en ressursbasert økonomi.
