Zeitgeistbevegelsen

Hvorfor

Fra Zeitgeistbevegelsen
Gå til: navigasjon, søk

Under beskriver vi en del av bakgrunnen til hvorfor vi mener at samfunnet trenger en restrukturering.


Innhold

Jordas bæreevne

Hvor mange planeter har vi behov for?

Jordas bæreevne refererer til den maksimale populasjonsstørrelsen av arter som jorda kan opprettholde med tanke på mat, habitat, vann og andre nødvendigheter som jorda bidrar med.[1] Menneskelige behov varierer og i følge McConeghy[2] kan jorda opprettholde en befolkning på mellom 2 og 40 milliarder, alt etter hvilken livsførsel vi har og hvor effektiv og bærekraftig produksjonen av mat og andre nødvendigheter er. I følge Global Footprint Network bruker nå jordkloden 1,5 år på å reprodusere ressursene vi bruker og absorbere avfallet vi produserer i løpet av ett år.[3] Vi har dermed overgått jordas bæreevne.

I løpet av det siste århundret har man sett at biomangfoldet stadig minker, og enkelte regner med at opp til 30% av plante- og dyreartene kan være utryddet innen 2050, eller 140.000 arter i året.[4] Dette indikerer at dagens økologiske praksis ikke er bærekraftig. Nesten alle forskere erkjenner at hastigheten av artsutryddelse er større nå enn i noen annen periode i menneskets historie. Dersom vi ødelegger jorda og dens ressurser ved å forurense elver, erodere matjord, hogge ned skoger etc. vil jordas evne til å oppretteholde vårt livsgrunnlag reduseres. Bevarer vi jorda og forsøker å reparere skadene vi har gjort og sørger for å forvalte jordas ressurser på en bærekraftig måte, kan vi øke jordas bæreevne. Kombinerer vi det med lavere forbruk og mer effektive produksjonsmetoder kan vi fø enda flere mennesker. Globalt har befolkningsveksten stadig minket siden toppåret i 1963, da den årlige veksten var på 2,19%.[5] Veksten er imidlertid fremdeles høy i Afrika sør for Sahara og Midtøsten. Hvis utviklingsland kommer seg ut av fattigdom, får økt utdanning og redusert barnedødelighet vil befolkningsveksten mest sannsynlig minke også der, slik trenden generelt er i industriland.[6]

«Anything else you're interested in is not going to happen if you can't breathe the air and drink the water. Don't sit this one out. Do something.» – Carl Sagan

Økonomi

caption
Behovet for maksimering av profitt i dagens markedsøkonomi, resulterer i kortere levetid for produkter og en enorm sløsing med ressurser. Samtidig ser vi en skummel tendens til at profittbehov går foran både menneskelige og økologiske hensyn. I det nye århundrets finanskriser ser vi tydelig hvilke svakheter den pengeøkonomiske modellen har. Det er for eksempel ingen sammenheng mellom pengemengde og aktuelle ressurser på jorda. Spriket mellom realøkonomi og finansøkonomi bare øker.[7] Dessuten søker man stadig å reparere den eksisterende modellen ved å pøse enda mer penger inn i systemet.

I Norge, som i de fleste land i verden i dag, har man et gjeldsbasert pengesystem. Behovet for stadig voksende profitt er en naturlig konsekvens av hvordan penger lages i et slikt system. Prosessen med å lage penger begynner i prinsippet i sentralbanken der det opprettes et lån av såkalte basispenger. Disse kan lånes ut til kommersielle banker som trenger dem som kapitaldekning for pengene de låner ut. Kapitaldekningskravet i Norge i dag er på åtte prosent.[8] Det vil si at kommersielle banker må ha et beløp tilsvarende åtte prosent av den totale pengemengden de har lånt ut som ansvarlig kapital, basispenger, lånt av sentralbanken. Det vil si at de kan skape mer enn ti ganger så mye penger gjennom egne lån som de låner av sentralbanken.

Økonomisk kollaps

Problemet er at alle lån, både de i sentralbanken og de i kommersielle banker, kreves betalt tilbake med renter. Pengene som skal dekke rentene blir ikke laget i dette systemet direkte. De må dekkes inn ved bruk av penger opprettet på samme måte. Konsekvensen er at det aldri vil være nok penger til å betale ned all gjeld. Dersom alle pengene i systemet ble brukt til å betale gjeld med ville man fremdeles skylde penger etterpå. Det er dette som fører til inflasjon. Siden renter kreves som en prosentvis årlig sats vokser gjelden eksponentielt. Styringsrenten i Norge er for tiden 2,25 %. Doblingstiden for eksponentiell vekst med en vekstrate på 2,25 % årlig er 31 år. Det vil si at den totale gjelden knyttet til penger i sirkulasjon i Norge minst vil være doblet i løpet av ca. 30 år. Gjeldskrisene man kan se herje over hele verden er en uungåelig konsekvens av hvordan det monetære systemet fungerer. Problemene vil ikke forsvinne med mindre man går bort fra praksisen med gjeldsbaserte pengesystemer.

«Anyone who believes exponential growth can go on forever in a finite world is either a madman or an economist.» – Kenneth Boulding


Den monetære økonomien medfører en rekke problemstillinger:

Syklisk forbruk

caption
  • Firmaer må ha inntekt for å betale ut lønninger til sine ansatte. Både firmaer og ansatte fungerer som forbrukere av varer og tjenester, som gir firmaer inntekt. Dersom denne sirkelen brytes, kollapser økonomien. Har ikke arbeidsgiverne inntekt, kan de ikke betale sine ansatte og hverken arbeidsgiverne eller de ansatte kan kjøpe varer.
  • Ingen ting som produseres kan ha en operativ levetid lenger enn hva som kan opprettholde økonomisk integritet gjennom "syklisk forbruk".
  • Varer som produseres må dermed gå i stykker eller gå ut på dato innen en viss tid for å opprettholde den økonomiske sirkulasjonen mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og forbruker. Dette kalles planlagt foreldelse og medfører en enorm sløsing av ressurser, produksjon av uendelige mengder av avfall, samt at produksjonsmetodene er energikrevende og forurenser planeten vår.
  • Behovet for syklisk forbruk tillater ikke gjennomføring av miljøvennlige og bærekraftige praksiser.

Overflod av knapphet

  • Jo mer sjeldent en ting er, jo mer er den verdt. Vann er tradisjonelt sett gratis og tilgjengelig for alle, men om det er liten tilgjengelighet på vann eller vannet er forurenset, må vi kjøpe vann. Det er altså lønnsomt og gir dermed ikke insentiv til å gjøre noe med problemet for de som tjener på det. Det er også en realitet i dag at matvarer destrueres dersom det er produsert så mye av en spesifikk vare at prisen ville ha falt.

Prioritering av profitt

  • En lønnstaker søker å tjene mest mulig for sitt arbeide, mens en arbeidsgiver søker å redusere kostnader for å maksimere profitten.
  • Mange tror at fokus på profitt skaper insentiv og at lite samfunnsmessig fremgang ville ha skjedd dersom vi ikke hadde profitt som mål. Dette stemmer ikke. Mange som har gitt enorme bidrag til samfunnet som Tesla, Pasteur, Darwin, brødrene Wright, Einstein, Newton og andre har vært opptatt av å nå sine mål, ikke profitten. Nyere forsøk viser at det er andre ting enn profitt som driver oss. Se eksempel her
  • Profitt går ofte foran menneskelige hensyn. Et eksempel på dette er bruken av billige men samtidig ofte miljø- og/eller helseskadelige materialer i produksjon av varer. Et annet eksempel er at man i mange tilfeller ikke får den beste formen for undersøkelse og behandling som er tilgjengelig når man er syk fordi det koster for mye. Både privatpersoner, firmaer og regjeringer setter ofte profitt foran menneskelige hensyn. Listen over kriminelle handlinger som blir gjort for profitt er svært lang.

Forvrengning av verdier

Gjennom markedsføringsteknikker og mote skapes nye “behov” og høyt forbruk fremmes. Gjenbruk og reparasjoner blir enten ulogisk dyrt eller sett på som gammeldags.

Manipulering av finanspolitikken

Pengeverdien bestemmes av tilgang og etterspørsel, jo mindre penger som er tilgjengelig, jo høyere blir verdien og motsatt, såkalt inflasjon og deflasjon. Konseptet med økonomisk vekst er typisk definert som: “Økningen av mengden varer og tjenester produsert av en økonomi over et visst tidsspenn”.[9] Økonomisk vekst er mulig gjennom økning i produktiviteten, som senker utgiftene (arbeidskraft, kapital, material, energi, etc.) for en gitt mengde inntekter. Reduserte kostnader øker etterspørselen etter varer og tjenester. Økonomisk vekst er også et resultat av nye produkter og tjenester. BNP som i utgangspunktet sammenligner utgifter og inntekter i en økonomi i en viss tidsperiode, brukes vanligvis til å måle denne såkalte økonomiske veksten. Det finnes egentlig ikke noe slikt som sann økonomisk vekst i seg selv, for den underliggende mekanismen er basert nesten utelukkende på mengden av likviditet (penger) i systemet.

Kilder

Teknologisk arbeidsledighet

På grunn av stadig økende grad av automatisering, blir arbeidere etter hvert utkonkurrert av maskiner. Siden de ikke krever lønn, er mer pålitelige og ikke blir slitne, er det som regel en økonomisk fordel for bedrifter å automatisere. I 1930 jobbet 42 % av arbeidsstyrken i Norge i primærnæringer, det vil si jordbruk, fiske og råvareforedling. I 2007 var den samme andelen 5%. I sekundærnæringer, hovedsaklig industri og bygg og anlegg, gikk sysselsetningen fra 22 % i 1930 til 19 % i 2007. Sysselsetningen økte faktisk innen bygg og anlegg, i resten av næringen gikk den fra 17 % til 11 %. Andelen av arbeidsplasser som har forsvunnet fra primær- og sekundærnæringene, har dukket opp i tertiærnæringer, eller servicenæringer. I 1930 jobbet 36 % i denne sektoren. I 2007 hadde andelen steget til 76 %. Denne forflytningen fra primær- og sekundærnæringen til tertiærnæringen skyldes i stor grad at teknologien har utviklet seg og produksjonsmetodene har blitt mye mer effektive slik at det trengs langt færre arbeidere for å utføre et arbeide i dag enn i 1930. I det siste har vi sett tendenser til at jobber også i tertiærnæringen blir automatiserte. Med den eksponensielle, teknologiske utviklingen kommer menneskelig arbeidskraft til å bli stadig mer utkonkurrert av teknologi.[10] Det blir mer og mer vanlig også i servicesektoren. Produksjonskostnadene vil synke og profitten stige, men arbeidsløsheten vil også stige. Hva skjer med økonomien dersom ingen kan kjøpe produktene lenger, selv om de blir billigere å produsere?

3D-printing er prosessen med å lage tredimensjonale gjenstander fra en digital fil ved hjelp av en materialprinter. Siden 2003 har salget av 3D-printere økt kraftig, men denne teknologien er fortsatt i startfasen. Mange mener denne teknologien vil være like revolusjonerende som internett har vært.

Kilder

Sosiale og helsemessige problemer

Sosiale problemer

caption
‎I samfunn med store lønnsforskjeller er det høyere frekvens av vold og kriminalitet, narkotikabruk, overvekt, barnedødelighet, graviditet blant tenåringer og mentale sykdommer, samt at forventet levealder er lavere, flere sitter i fengsel, folk stoler mindre på hverandre, barn har det dårligere og gjør det verre på skolen og folk rangerer sin helse som dårligere enn i mer like samfunn.[11] Norge er et land med forholdsvis lave lønnsforskjeller sammenlignet med resten av verden, og har i flere år blitt rangert som det beste landet å bo i av FN.[12]

I følge Merva-Fowles studiet førte 1% økning i arbeidsledigheten til 6,7% flere drap, 3,4% økning i voldstilfeller og 2,4% flere ran.[13] Økonomisk knapphet fører altså til økning i avvikende atferd.

Vi lærer verdier fra vi er små barn, og disse påvirker våre holdninger som voksne. Mange av disse verdiene er gode, men det er også sider ved vårt verdigrunnlag som kan knytte vår identitet til et spesifikt ideal. Eksempler på dette er patriotisme og fundamentalisme innen religion som gjør at man føler en større tilknytning til et spesifikt land eller en religion. Man vil dermed være tilbøyelig til å støtte sitt land eller sin religion betingelsesløst. Samtidig kan grupper som representerer et annet verdigrunnlag fremmedgjøres og fremstår i mange tilfeller som dårligere eller mindreverdige mennesker. Dette er verdier som kan utnyttes f.eks. til verving av soldater til krigføring. Vi ville vel aldri ha sittet stille og sett på dersom det ble satt i gang et angrep mot Sverige, men et land som ligger langt borte med en kultur som er veldig anderledes enn vår egen, vekker ikke den samme tilhørigheten.

Helsemessige problemer

På verdensbasis fører under- eller feilernæring direkte eller indirekte til 36 millioner dødsfall i året, eller mer enn en person per sekund. Et barn under fem år dør hvert 5. sekund av samme årsak, dvs. 6 millioner barn hvert år. Dette kunne vært unngått med forholdsvis enkle metoder dersom verdenssamfunnet virkelig hadde gått inn for det. 925 millioner mennesker sultet i 2010, til tross for at det produseres nok mat i verden til å mette alle. I industrialiserte land er kardiovaskulære sykdommer dødsårsak nr. 1, men antallet nye krefttilfeller (insidensen) er i økning og snart kan 1 av 3 forvente å få kreft. Mye kan gjøres for å forhindre sykdom og for tidlig død ved å gjøre livsstilsendringer. Dessverre er det slik at stoffer i maten vi spiser og forurensning og stråling fra miljøet rundt oss medvirker til utvikling av bl.a. kreft. Flere studier viser at mennesker med lav inntekt og utdanning har dårligere helse enn de med høy inntekt og utdanning.

Kilder

Referanser

Personlige verktøy
Navnerom
Varianter
Handlinger
Redigering