Anbefaler alle som er interesserte å følge denne bloggen. Det er utrolig morsomt å se hvilken respons Fresco og co får over hele kloden.  Mens vi har hatt sommerferie har teamet til Fresco reist verden rundt og holdt foredrag. Dette må da føre til en økt bevissthet rundt Venusprosjektets ideer?

Foredraget finner sted i Clarion Hotel lørdag 24. juli. Billetter og informasjon finnes her:
http://tvpsweden.eventbrite.com/

God tur!

På denne skolen er det noen dedikerte elever + en lærer i samfunnsfag som er interessert, og de hadde tatt initiativ til dette prosjektet.

Rundt 100 mennesker samlet seg i storsalen, og først ble den halvtimes Z-dag-filmen som er lansert i år (Se under “filmer” her på siden) vist. Deretter var det en lang og morsom diskusjon rundt flere av aspektene ved bevegelsen/venusprosjektet.

Jeg har stor tro på at debatten vil fortsette der på skolen og sannsynligvis spre seg som ringer i vannet i deres nærmiljøer. Med tanke på det vi drøftet på Stabekk med å få Venusprosjektet inn i skolen, var jo dette en pangstart på våren.

All honnør til aktivistene på Steinerskolen i Røyken!!

Kommenter og diskuter denne saken i forumet - (6) Innlegg

På den samme siden kan vi lese at det i Norge er over 1600 aktivister knyttet til bevegelsen. Det hadde vært trivelig om flere av disse fant veien hit til den norske siden, og en link fra hovedsiden er jo en god start.
En annen sak til ettertanke er at de 1600 som er knyttet til bevegelsen i Norge faktisk har søkt medlemskap i en aktivistorganisasjon hvor medlemmene jobber, mer eller mindre aktivt, mot et felles mål. I tillegg kommer alle Venusprosjektets sympatisører. Det er mange flere som deler våre oppfatninger og mål selv om de ikke blir aktivister av den grunn. Men stadig er flesteparten av de jeg snakker med helt blanke i blikket når jeg nevner Jacque Fresco eller Venusprosjektet. De aner ikke at dette finnes. Vi har en jobb å gjøre. Fresco har gitt oss arbeidstegningene.
Resten er faktisk opp til oss. Men vi er ikke alene.
Bevegelsen regner med over 350.000 aktivister i verden i slutten av 2009.

Bare siden jeg skrev dette er det blitt over 360.000! 26.11.09.

Ren luft - rent vann...

Roten til alt ondt

Pengene ble i sin tid etablert for å sikre tilgang til begrensede ressurser. I dag har vi en helt annen situasjon, hvor ressursene viser seg å være enorme, både når det gjelder varer, energi, vann og mat. Det vi trenger er ikke penger – det er tilgang til ressursene. Nå viser det seg dessverre at pengene opptrer som det store hindret for å få tilgang til ressursene – for mange her på kloden. Det står nemlig ikke på mat, medisiner eller rent vann, det står på kjøpekraft. Det er manglende kjøpekraft som hindrer barn i fattige områder av verden å spise det de trenger. På andre deler av kloden er fedme et utstrakt problem. Det dreier seg altså igjen om distribusjon og likhet. Like rettigheter kan vi ikke oppnå før alle jordens ressurser er erklært vår felles arv. Det får vi ikke til før vi har fjernet pengene (som vi altså ikke trenger). Pengenes optimale produksjon er krig, som vi vil oppleve igjen og igjen så lenge vi lar dem styre.
Dessuten er det lite fellesskapstanke bak ideen om at rikingenes bankkonti fetes opp av fattige folks lånerenter. Men det er slik det virker. Vil vi det da?

New deal

Nå har jeg i årevis sett etter et bærekraftig alternativ til pengeøkonomien. Jeg har sans for kollektivtanken og for bytteringer. Men det virkelige overblikket over denne problemstillingen fikk jeg ikke før jeg begynte å sette meg inn i tankene til industridesigner og sosialingeniør Jacque Fresco.
Fresco er en gammel mann, og han har syslet med dette siden han som unggutt i Statene opplevde krakket i 1929. Den gangen la han merke til at alt var som det pleide; åkrene lå der, bilene sto på parkeringsplassene, varene lå i butikkene – men folk hadde ingen penger å handle for. ”Her må det være en systemfeil”, tenkte Fresco.
I 80 år har han lest og forsket på dette feltet. Han har sett praktisk på problemet og alle hans konklusjoner peker i samme retning: Pengene har en innebygget korrupsjonstendens, og de resulterer i dårlige varer og tjenester, siden det alltid må spares i produksjonsleddet. Vi sitter igjen med kjedelige og dårlig fungerende løsninger og varer som ikke gjør det man skulle tro av navnet deres: de varer nemlig ikke!
Hvis man gikk inn for å produsere noe uten å skjele til lønnsomheten, ville man benytte de beste materialer og den optimale teknikken. Vi ville får varer som fungerte lenge og som ikke måtte kastes etter kort tid. Dessuten ville det sannsynligvis være lite behov for 75 forskjellige vaskemidler, og nye t-skjortemoter hver vår. Skjorta fra i fjor vil være like fin, ettersom den var sydd for å bli best mulig, ikke for å skape overskudd i regnskapene.

Holdninger

Nå kan vi sitte rolig og se pengeøkonomien seile utfor stupet. Det er lite som tyder på at den reiser seg igjen. Spørsmålet blir: hva får vi etterpå? Sitter vi som umælende sauer og lar en fascistisk politistat regulere våre liv? Eller jobber vi aktivt fremover for å implementere en ny idé som kan ligge klar når pengene rakner. Den dagen kommer vi nemlig til å gjøre et viktig valg.
Jeg har valgt å gå inn i samarbeidet for en ny verden uten penger. En verden hvor vi beregner hva vi virkelig trenger og jobber i forståelse med jordas bæreevne. En verden hinsides, fattigdom, politikk og krig.
Frescos radikale verdensanskuelse har fått et enormt gjennomslag over hele kloden. Hans tilhengere utgjør den raskest voksende bevegelsen i verden, og allerede er en mengde mennesker over hele kloden i gang med å berede grunnen for en ressursbasert økonomi.
Det kan være hardt å klare å se verden med andre øyne etter å ha blitt oppdratt og skolert inn i en pengeøkonomi, men jeg tror vi er nødt. Fortsetter vi å flikke på et system med så åpenbare systemfeil, vil vi kaste bort mye krefter.
Jeg tror på en annen verden.

Peter Joseph taler (klikk for stort bilde)

Peter Joseph er mannen bak de to Zeitgeistfilmene.

Han har programmer hver onsdag på blogtalkradio.com og han snakker med Fresco om Venusprosjektet, og svarer på spørsmål fra lytterne.

Programmene kan høres på denne siden.

Kommenter og diskuter denne saken i forumet - (1) Innlegg

Jacque Fresco

– Det frie markedet er det minst bærekraftige systemet som finnes. Vi er nødt til å generere et nytt sett verdinormer, fortsetter han.

For Fresco har planer om å ta ondet ved roten. Han har passert den anselige alder av 93 år, men reiser stadig jorden rundt og foreleser om et nytt, bærekraftig samfunn, som han mener er innen rekkevidde, om vi ønsker det. Skal vi dømme fra oppmøtet og applausen er det flere som slutter seg til hans ideer.

Fresco var en ung mann i 1929, da det store børskrakket rammet USA. Han undret seg over det faktum at jorden fremdeles var den samme – varene sto i butikkhyllene, bilene sto hos forhandlerne, åker og eng lå der uberørt, men på grunn av et økonomisk krakk, gikk likevel alt nærmest i stå.

- Da gikk det opp for meg at det menneskene trenger er ikke penger, men tilgang til ressursene. Pengene blir faktisk en barriere mellom folk og ressurser. Jeg innså at pengeøkonomien er gammeldags og utdatert. Det vi trenger er et helt nytt system. Dette har jeg arbeidet med i 80 år, forklarer Fresco.

Full sal.

Han entrer scenen i Københavns Arkitekturhøyskole til spontan applaus fra den stappfulle salen.
-

- Det jeg vil foreslå, som jeg kaller Venusprosjektet, er ikke på noen måte et perfekt samfunn, forklarer han. – Det er bare bedre enn det vi har i dag.

For å illustrere noen av sine poenger, viser han en kortfilm som heter ”Future by design”. Filmen viser noen av Frescos ideer om arkitektur, transport, utdanning, byplanlegging, produksjon og distribusjon.

Når filmen er ferdig, entrer han igjen podiet. Den rare, lille mannen i genser, med tynt hår og rynket, gammelt ansikt har øyne som uttrykker besluttsomhet og trygghet.

Vi må dele

- I dag har vi teknologien, kunnskapen og ressursene til må skape et nytt samfunn hvor vi kan legge fattigdom, nød og krig bak oss, sier han. – Men den eneste måten å få til dette er å erklære alle jordens ressurser for menneskehetens felles arv. I dag lever vi i et profittsamfunn som skaper problemer. Vi er alle mennesker og vi lever sammen på denne planeten. Vi må dele, sier han. – Da vil alle mennesker på kloden kunne oppleve en levestandard som er utenkelig i dag. Og først da kan vi snakke om et sivilisert samfunn.

Samtidig vil han ikke anklage noen for at vi har kjørt oss ut i dette uføret med klimakriser, finanskriser og miljøkriser hengende over våre hoder.

– Det finnes ingen trygghet om vi fortsatt lar være å dele, sier han. – Men det er ikke slik at noen har tatt feil og skal anklages. Det er vår kultur som skaper problemene for oss. Du er blitt oppdratt i vrøvl opp til hit, sier han og løfter hånden opp til strupen. Salen ler og applauderer. Fresco smiler.

- Ingen tar feil, gjentar han. Det er vår kultur som former oss, derfor er det den vi må ta tak i, og vi må foreta noen grunnleggende, nye grep. Ikke bare fordi det lønner seg, men fordi vi faktisk er nødt. Ellers frykter jeg konsekvensene. Sannsynligvis vil mennesket om ti-femten år se tilbake på vår tid og det frie markedets hegemoni og undres: Hvordan kunne vi være så dumme?

Hele foredraget er publisert på youtube:

Jacque Fresco Foto: Jens Magnus

Den norske oversettelsen av Venusprosjektets e-bok,”Å forme fremtiden”, ligger her.

De fleste tekstene som forklarer intensjonene til Venusprosjektet er på engelsk. Arbeidet er i gang med å oversette dem, og tekster vil bli lagt ut her etter hvert som det foreligger norske oversettelser. Hvis du vil lese om Venusprosjektet på engelsk er det noen linker her:

Last ned Designing the future. En amerikansk e-bok i pdf som forklarer mye av intensjonene bak Venusprosjektet.

Ressursbasert økonomi (på amerikansk)

Flere artikler av Jacque Fresco

Jacque Fresco Foto: Jens Magnus

Vi har til hensikt å gjenopprette menneskehetens grunnleggende behov og vår årvåkenhet overfor miljøet, ved å benytte de nyeste oppfatningene av hvem og hva vi egentlig er. Samtidig ser vi på forskning, natur og teknologi (i stedet for religion, politikk og penger) som nøkler til vår personlige utvikling, ikke bare som individuelle mennesker men som en sivilisasjon, både i struktur og åndelighet. Sentralt i denne årvåkenheten står anerkjennelsen av de flytende og symbiotiske elementene i naturlovene, og hvordan livet på jorden, ved å tilpasse samfunnet til denne innsikten på både personlig og institusjonelt grunnlag, kan og vil blomstre opp til et system som vil vokse uendelig i positiv retning, og hvor negative sosiale konsekvenser, slike som klasseskiller, krig, elitisme og kriminalitet stadig vil minske, og ideelt sett bli radert ut av det menneskelige atferdsmønstret.

Denne løsningen er for de fleste vanskelig å vurdere, fordi vi er opplært av samfunnet til å tro at forbrytelse, korrupsjon og uærlighet bare “er” sånn, og at det alltid vil være mennesker som ønsker å misbruke, skade og utnytte andre. Det er religionen som forfekter dette kraftigst, da “god og ond-” mentaliteten promoterer denne misforståelsen.
I virkeligheten lever vi i et samfunn som produserer knapphet. Resultatet av denne knappheten er at folk kun ser etter egne interesser, selv om det betyr at de må lyve eller stjele for å oppnå det de ønsker. Vår forskning har konkludert med at knapphet er blant de grunnleggende faktorer som fostrer avvikende menneskelig atferd, og som også kan føre til nevroser. Hvis vi ser på statistikkene for kriminelle, stoffavhengige og fengslede, ser vi at fattigdom og dårlige sosiale forhold utgjør livsbetingelsene for de angjeldende.

Menneskene er ikke onde eller gode… de løper rundt mens de hele tiden endrer blandingen av livserfaringer som påvirker dem. Menneskets “kvalitet”, om det finnes noe slikt, samsvarer fullstendig med den oppdragelsen og de trosretninger de er vokst opp med.

Denne enkle sannheten er totalt oversett, og i dag tror folk blindt på at konkurranse, grådighet og korrupsjon er bakt inn i den menneskelige atferd, og at vi derfor må ha politi, fengsler og et hierarkisk kontrollapparat for å kunne tøyle disse “tendensene”. Dette er både ulogisk og feil.

Når alt kommer til alt må man vurdere samfunnets essens for å kunne endre ting til noe fundamentalt bedre. Vårt nåværende system av “straff” er utdatert, umenneskelig og uproduktivt. Når en seriemorder blir tatt, hopper de fleste opp av stolene og skriker på dødsstraff. Dette er helt bakvendt. Et sunt samfunn, som forstår hva vi er og hvordan våre verdinormer skapes, vil forsøke å forstå hva som har forårsaket disse handlingene hos morderen. Denne informasjonen vil deretter, via forskning og utdanning, bidra til å unngå at slike oppvekstforhold gjentas.

Det er på tide å slutte å lappe på systemet. Vi må se frem mot et nytt samfunnssyn som er oppdatert til dagens kunnskapsnivå. Dessverre er samfunnet av i dag fremdeles stort sett basert på gammeldagse, overtroiske vurderinger og løsninger.

Det er også viktig å poengtere at det ikke finnes noe utopia eller noen endelig løsning. Vår erfaring viser oss at alt endres på alle nivåer hele tiden. På samme måte skaper og viderefører våre personlige gjerninger dagens samfunnsform. Paradoksalt nok er det også våre omgivelser som skaper våre perspektiver og verdensanskuelse. En reell endring vil komme når man både endrer sine personlige oppfatninger og avgjørelser, og samtidig forandrer de sosiale institusjonene som påvirker de samme oppfatningene og avgjørelsene.

Systemene hos makteliten påvirkes på sikt lite av tradisjonelle protester og politiske bevegelser. Vi må legge bak oss denne “kampen mot det bestående”, og ta i bruk et mye sterkere våpen:
Vi støtter ikke lenger systemet, men vi forfekter hele tiden kunnskap, fred, enhet og medfølelse. Det er ingen løsning å “slåss mot systemet”. Hat, sinne og krigsmentalitet egner seg ikke som verktøy for forandring, for dette viderefører bare de samme midlene som det korrupte, etablerte maktapparatet benytter for å skape og opprettholde kontrollen.

Ødeleggelsen og lammelsen

Når vi forstår at alle systemer er flytende og i konstant endring, og samtidig ser at vi er i symbiose med naturen og hverandre på alle måter, ser vi for det første at vår personlige integritet ikke er større enn integriteten hos våre medmennesker. Dessuten ser vi hvor skrudde og bakvendte våre sosiale institusjoner er, og at grunnen til dette er den sosiale ubalansen i samfunnet. Eksempelvis har pengesystemet lenge blitt sett på som en positiv kraft i samfunnet fordi det påstås å skape incentiv og fremgang. Mens det egentlig er en pådriver for klasseskiller og totalitær kontroll.

Det er den komplette “splitt og hersk”-modellen. I bunnen ligger forestillingene om at (1) vi må slåss med hverandre for å overleve, og (2) Mennesket må lokkes med penger for å gjøre noe meningsfylt.

Hva det første punktet angår (vi må slåss med hverandre for å overleve): Denne konkurranseholdningen i samfunnet garanterer korrupsjon på alle nivåer, da essensen er “oss mot dem”. Mange mener at “det frie markedssystemet” er bra, men i dagens sammenheng er det korrupt på grunn av dårlige mekanismer, favoriseringer, kausjoner osv. “Hvis bare det frie markedet fikk anledning til å virke i fred, ville alt går bra”, er omkvedet. Det stemmer ikke, fordi det du ser i dag ER det frie markedet i aksjon, fylt av skjev fordeling og korrupsjon. Ingen lover kan noen sinne stanse innsidehandel, hemmelige avtaler, monopoler, misbruk av arbeidere, forurensing, planlagt knapphet eller tilsvarende fenomener… for dette er konkurransesystemets produkter; det baserer seg på et premiss om å skape profitt ved å utnytte andre. Punktum.

Vi må sette i sving prosessen for å komme oss ut av disse nedbrytende idealene og bevege oss i retning av et system som tar sikte på å støtte folk… ikke presse dem til å slåss med hverandre for å overleve. Hva det andre punktet angår, (Mennesket må lokkes med penger for å gjøre noe meningsfylt) er dette bare et sørgelig og utrolig negativt syn på mennesket. Å anta at en person må være “strukturelt motivert” eller rett og slett “presset” for å gjøre noe, er helt absurd. Bare tenk på da du selv var barn og ikke ante noe om pengenes verdi. Du lekte, var nysgjerrig og gjorde mye forskjellig. Hvorfor? Fordi du ønsket det. Men dagens system gjør at denne naturlige nysgjerrigheten med tiden opphører ettersom de aller fleste blir presset til å tilpasse seg det spesialiserte, lagdelte, ferdigdefinerte arbeidssystemet for å overleve. Dette skaper igjen en naturlig motstand mot jobbetvangen i personen, og dermed dukket motsetningene “jobb” og “fritid ” opp. Den latskapen som pengesystemets tilhengere snakker om (selv om det påstås å skape incentiv) finnes egentlig ikke. I et sunt og sant samfunn ville folk følge sine naturlige tilbøyeligheter og jobbe for å bidra til samfunnet, ikke fordi de får betalt, men fordi de da innehar en større årvåkenhet og skjønner at ved å hjelpe samfunnet, hjelper man seg selv. Dette er den nye årvåkenheten vi ønsker å formidle. Din innsats for å hjelpe samfunnet er at samfunnet blir godt å leve i … noe som igjen bidrar til at du har det bra.

For nå å sette sakene i perspektiv er det viktig å forstå at verden i dag uten tvil styres av en liten gruppe menn i høye stillinger i de institusjonene som er mest dominerende i samfunnet – Forretning og Finans. Myndighetene trekker i tospann med påvirkningskraften og makten hos store selskaper og banker. Livseliksiren er penger, som faktisk er en illusjon som er lite relevant for samfunnet, og mest blir til et verktøy for å manipulere og splitte folk linnenfor en organisasjon som garanterer elitisme, kriminalitet, krig og klasseskiller.

Samtidig lærer individene at for å oppnå menneskeverd, må man oppføre seg “korrekt”. Hva som er “korrekt” avgjøres av de rådende verdier i samfunnet. På denne måten blir de som aksepterer og støtter samfunnets syn vurdert som “normale”, mens de som er uenige blir definert som “unormale” eller til og med “undergravende”. Dette gjelder enten det dreier seg om dogmet vedrørende en spesiell, sosial tradisjon, eller en fremherskende religiøs retning. Basis forblir det samme: intellektuell materialisme.

Når vi skjønner at kunnskapen, så vel som våre institusjoner utvikler seg konstant, ser vi at enhver trosretning som påstår å vite noe, uten å tillate drøfting, har et feilaktig perspektiv. Religionen, som har sitt fundament i troen, er sjef for denne forstyrrelsen, i og med at den hevder å vite noe definitivt om menneskets kompliserte og skjulte opprinnelse. Dette er ikke mulig i et univers i stadig endring.
Når det er sagt, skjønner vi at de vi kaller “selvutnevnte voktere at Status Quo” er like farlige som de Etablerte Maktstrukturene. De er nemlig trent opp til fullstendig å akseptere de statiske oppfatningene som maktsystemene forfekter. Dette gjelder i alle sammenhenger, særlig politiske, finansielle og religiøse systemer. Når menneskers identitet blir assosiert med doktrinene hos et land, en religion eller en forretningsidé, blir det vanskelig for denne pesonen å endre seg, i og med at dennes identitet er vokst sammen med de ideologiene som er presset på vedkommende.

Derfor vil institusjonene videreføre sine doktriner, for rett og slett å bevare egen integritet.

Vi må bryte denne sirkelen, for den lammer vår vekst, ikke bare som individer men som samfunn.

Sannheten og overgangen

Når vi forstår at vår personlige eksistens er direkte relatert til jorda, livet og alle andre mennesker, vet vi hvilken retning skal gå i. Så når vi dermed innser at det er vitenskapen, teknologien og mennneskenes oppfinnsomhet som skaper fremgang i våre liv, blir vi i stand til å vurdere hva som er våre sanne prioriteringer for sosial og personlig fremgang. Når dette er kjent, ser vi at religion, politikk og pengenes konkurransearbeidsliv er utdaterte metoder for samfunnsstyring som vi må revurdere, og legge bak oss. Vårt mandat er å oppnå et sosialt system som virker uten penger eller politikk, mens vi lar overtro dø ut ettersom utdanningen blomstrer. Ingen har rett til å fortelle en annen hva han skal tro på, for intet menneske har full forståelse av noe. Men hvis vi følger med på livets naturlige prosesser, kan vi finne ut hvordan vi skal komme oss i pakt med naturen, og på den måten kan vi bedre se hvilken vei vi må gå videre.

For eksempel er mange mennesker bekymret for overbefokning, mens skumle karer som Henry Kissinger snakker om at en “reduksjon” er nødvendig. Dette er selvsagt skremmende. Men ett viktig spørsmål gjenstår: Er vekst i foketallet virkelig så ille? Svaret vitenskapen gir er at jorda kan tåle flere ganger så mange mennesker om nødvendig, bare vi har tilstrekkelig høyteknologi. 70 % av vår planet er dekket av vann, og byer i havet (ett av Jacque Frescos mange prosjekter) er neste steg. På sikt vil opplæring om livsbetingelsenee fortelle folk om konsekvensen ved reproduksjon, og veksten vil avta etter hvert som folk forstår hvordan de er bundet sammen med planeten og dens bæreevne.

De eneste “myndigheter” som faktisk eksisterer, er jorda og dens ressurser. Herfra kan alle muligheter hentes. Av denne grunn trenger vi en enhetlig visjon om kloden. Den viktigste informasjonen menneskeslekten kan innhente er en full, detaljert oversikt over hva planeten inneholder. På samme måte som du ville undersøke jorda og ressursene på en åker for å se hva det var gunstig å dyrke der, trenger vi en oversikt over planeten for å optimalisere hva menneskene, som art, har av tilgjengelige ressurser.

Nå er det mange som vil spørre: Hvordan i all verden kan vi få til dette under de kritiske verdinormer som råder? Hvordan kan vi få en overgang, eller flytte fokus slik? Dette er selvfølgelig det vanskeligste spørsmålet. Svaret er at vi er nødt til å begynne et sted. Det er mye som kan utrettes av ett individ eller en gruppe for å klarlegge denne visjonen. Det viktigste er utdanning.

Takk for din hjelp.

“The Venus Project” ble startet rundt 1975 av Jacque Fresco og Roxanne Meadows i Venus, Florida.

Fresco hadde da syslet med disse ideene siden 1929.

Siden begynnelsen har prosjektet slått fast at det nåværende økonomiske systemet er utdatert, hemmer teknologisk fremgang, og fører til sosialt avvikende adferd. Unormal adferd skyldes konkurranse og korrupsjonstendenser som finnes i et hvert monetært samfunn.
Det er også andre etablerte institusjoner som er lite egnet til å bringe menneskeheten fremover, da de primært er innstilt på å bevare status quo. Blant disse er kirken, rettsvesenet og dagens politiske praksis.

Venusprosjektet

Løsningen, som Fresco ser det, er at vi endrer økonomien fra dagens utdaterte pengehusholdning til en ressursbasert økonomi. Dette vil gi menneskene helt nye incentiver, og fremme en global tenkning, fremfor dagens grunne, profittorienterte nasjonaltankegang.

En slik økonomi vil sørge for en overflod av nødvendige ressurser til alle mennesker, og vil være forenlig med den progressive utskifting av menneskelig arbeidskraft med automatisert teknologi.

Dette vil også endre de forholdene som resulterer i menneskelig atferd som vold, korrupsjon, grådighet og utbytting. Først når vi betrakter alle jordens ressurser som menneskenes felles arv, kan vi snakke om sivilisert liv på jorden, mener Fresco.

Kommenter og diskuter denne saken i forumet - (7) Innlegg