En krise vi er nødt til å se nærmere på

Man skulle tro at dagens teknologi ville være i stand til å eliminere de fleste sosiale skjevheter. Er det ikke mulig for moderne teknologi å skaffe til veie nok mat, klær, ly og materielle behov for alle, om den ble benyttet fornuftig? Hva er det som hindrer oss i å få til dette? Teknologien raser fremover mens våre samfunn stadig baserer seg på konsepter og metoder som hører til i en forgangen tid. Vi har fremdeles et samfunn basert på knapphet og bruk av penger. Vi har stadig tenkemønstre basert på gamle strukturer fra Vestasia for tusenvis av år siden. Vi forsøker å tilpasse de raske endringene i teknologien til utdaterte verdier som ikke lenger virker i dagens samfunn.

Monopolene får stadig mer kontroll, i og med at de store, multinasjonale selskapene får tildelt enorme fordeler av de samme maktmenneskene som skylder selskapene sin posisjon. Den behagelige tanken om at ”Jeg har innflytelse” er lenger og lenger fra virkeligheten. Færre selskaper eier flere og flere bedrifter. Mange av de samme folkene sitter i styret i flere større selskaper ved siden av sitt eget. De som eier bil- og flyfabrikkene kan også eie bedrifter som produserer mat, radio og tv, magasiner, medisiner, klær og våpen. Ti store låneinstitusjoner kontrollerer så å si alle kredittkort i USA. Velstanden og innflytelsen fra denne business-eliten kan ikke bli matchet eller motarbeidet av de arbeiderne som gjorde eierne i stand til å skaffe seg denne rikdommen. Og når dagens mediahus er eid og sponset av store, multinasjonale selskaper, er det vanskelig å vite om man kan stole på nyhetsbildet.

I følge flere undersøkelser mener de fleste forskere at menneskerasen er på kollisjonskurs med naturen, altså at jordens økosystemer er skadelidende og at planeten kanskje ikke så mye lenger er i stand til å opprettholde liv. (1) Vi trues av en rask, global klimaendring som trolig vil få store konsekvenser. Forurensningen av vann, jord og luft truer helsen vår. Vi ødelegger ikkefornybare ressurser som vekstjord og ozonlag i stedet for å benytte disse på en intelligent måte.

Vi står overfor felles trusler som ikke kjenner landegrenser: overbefolkning, energiknapphet, vannmangel, økonomisk katastrofe, smittsomme sykdommer, og det faktum at maskinene gjør mennesker overflødige, bare for å nevne noen. 852 millioner mennesker på kloden er sultne. Hver dag dør over 16.000 barn av sultrelaterte årsaker – Ett barn hvert femte sekund. (1) Mer enn en milliard mennesker på kloden lever i dag under fattigdomsgrensen, dvs tjener mindre enn en dollar om dagen.(2) En svært liten prosentdel av jordens befolkning eier mesteparten av klodens velstand og ressurser. Kløften mellom fattig og rik øker. I USA i 2002 tjente direktørene i de største selskapene 282 ganger mer enn en gjennomsnittlig arbeider. (3) I 2005 gikk sjefene opp 12 % i lønn – til gjennomsnittlig rundt 70 millioner kroner i året. Sjefene i oljeselskapene fikk enda bedre lønnsøkning, på vanvittige 109 % til en lønn på rundt 110 millioner kroner. Samtidig var det så vidt arbeidernes lønnsøkning holdt tritt med inflasjonen i de fleste bransjer og yrker i USA. I staten Oregon fikk de lavtlønte en økning på 2,8 % til om lag 100.000 kroner året.

Det vi har arvet fra våre forfedre ser ikke ut til å ha noen effekt for majoriteten av verdens befolkning. Med de siste års teknologiske fremskritt i mente kan det være på sin plass å spørre: ”Må det være sånn?”
Vi ser at teknologisk fremskritt paret med omsorg for menneskets velferd og miljøvern kan gjøre våre liv bedre. Det er ikke tvil om at forskning og teknologi kan produsere rikelig av det vi trenger slik at ingen må gå uten å få dekket sine behov. Men misbruk og feil anvendelse av teknologien ser bare ut til å gjøre ting verre.

De problemene vi står overfor i dag har vi stort sett fått i stand selv. Vi må nå akseptere at fremtiden avhenger av oss. Mens verdier uttrykt av religiøse ledere over hele verden har fått mange til å gjøre gode gjerninger, har andre gått til krig over trosforskjeller. Å vente på himmelsk inngrep fra mytiske skikkelser er tankespinn som ikke løser noen problemer. Fremtiden er vårt ansvar og den avgjøres av beslutninger vi fatter i dag. Vi er vår egen frelse eller forbannelse.

Å forme fremtidens løsninger hviler på vår felles innsats. Alle er en integrert del av livsveven. Det som påvirker andre mennesker eller vårt felles miljø, påvirker oss også.

Det vi trenger er en forandring av hvordan vi oppfatter retning og mening – en alternativ visjon for en bærekraftig, ny sivilisasjon som ikke ligner på noe vi har hatt tidligere. Det du leser nå er en sammenfattet kortversjon. Det ligger årevis med studier og forskning bak.

Denne teksten tilbyr mulige alternativer for hvordan man skal nærme seg en bedre verden. Avgjørelsene er fattet på vitenskapelig grunnlag. Som enhver ny idé, krever den innbillingskraft, samt vilje til å vurdere det ukonvensjonelle for å bli godtatt. Husk at ethvert nytt konsept ble latterliggjort, avvist og ledd av første gang det ble lansert, særlig av datidens eksperter.

Det skjedde med den første forskeren som sa at jorda er rund, den første som sa at jorda kretser rundt sola, og også den første som mente at menneske kan lære å fly. Man kunne skrive en hel bok om dette, og det er visst også gjort. Man klamrer seg til den gamle overbevisningen til den er motbevist. En reise til månen, for eksempel. Dine oldeforeldre ville ledd av en slik idé, og ment at dette var for science fiction-forfattere. Flere fremsynte tenkere har blitt fengslet og til og med henrettet for å hevde at jorda ikke er universets sentrum.

De som har kjempet for sosial rettferdighet og endring har hatt det enda vanskeligere. Folk som fremmet forandring er blitt slått, misbrukt, fengslet og brutalt myrdet. For eksempel Wangari Maathai, som fikk Nobels fredspris i 2004, ble utsatt for tåregass, slått bevisstløs og fengslet for å ha kjempet mot avskogingen i Kenya. Dianne Fosse, naturforskeren som aktivt har forsøkt å beskytte den utryddelsestruede gorillaen mot krypskyttere, ble funnet hakket i hjel i sin hytte. Dessverre tok hun ikke hensyn til krypskytternes behov. Et ukjent antall bøker kan skrives om de prøvelser som er tilfalt alle de som forsøker å endre status quo.

(1) Verdens sultproblem: Fakta, tall og statistikk (eng. side)
http://library.thinkquest.org/C002291/high/present/stats.htm

(2) Sultrapport 2004. Brød for verden-instituttet (eng. side)
http://www.bread.org/hungerbasics/international.html

(3) Kapitalforbindelser (eng. side)
http://www.oraflcio.org/cgi-bin/display.cgi?page=CapConnect42505

[...]

Se oversikt over alle publiserte deler ved å klikke her.

Kommenter og diskuter denne saken i forumet - (1) Innlegg

Fra i går til i morgen
Litt bakgrunn før vi vurderer utfordringen

De fleste menneskers liv er styrt av problemer de ikke kan løse selv. Mange hendelser i våre liv er et resultat av saker utenfor vår kontroll. Det er behagelig å tenke: ” Jeg har kontrollen”. Men i virkeligheten er de fleste forandringer forårsaket av mennesker svært begrenset i sitt omfang. Folk pleier å legge skylden på seg selv eller på ”skjebnen”. Men når to biler kolliderer i et kryss, er det da naturlig å legge skylden på førerne, ”skjebnen” eller på det faktum at trafikken er konstruert på en måte som gjør kollisjoner mulig? Er vi, som individer, skyld i bilen som kolliderer med oss, eller er dette et resultat av dårlig planlegging?

I 2005 døde 43.200 mennesker i USA i bilulykker, ved siden av hundretusener av skadde. Men tenk på en annen måte å transportere folk – heisen. Hvor mange mennesker er drept som en følge av heiskollisjoner? Disse innretningene frakter millioner av mennesker hver dag uten en eneste ulykke på grunn av intelligent design. Kan man tenke seg motorveier formgitt på samme måte?

Hvis du er av den oppfatning at transport burde være formet slik at det er nesten umulig å bli drept eller skadet i kollisjoner, er denne boken ment for deg. Hvis du tror at vitenskapelig forskning kan finne ut hvordan man omstrukturerer samfunnet med henblikk på å gi hvert individ en større mulighet for selvrealisering og lykke, vil du sannsynligvis sette pris på disse ideene.

For å få mest mulig ut av disse planene, må et åpent sinn blandes med skepsis. Det er vanskelig nok å møte dagens problemer, og enda mer umulig å forstå de fantastiske og sjokkerende forandringene som kan skje i fremtiden.

Tenk deg en intelligent mann som i Oslo for hundre år siden satte seg ned en kveld med en bok som tok for seg hvordan livet så ut et århundre senere. Han ville nekte å tro at omtrent alle i 2006 ville være i stand til å betjene en hesteløs vogn som kunne farte omkring i 80 km/t. eller mer. Han ville kanskje helle til den oppfatning at formgiverne hadde gått for langt.

Han ville smilt for seg selv av den fjollete spådommen om menneskeskapte flymaskiner som fløy fortere enn lyden. Tanken på å sende lyd og bilder jorden rundt på et øyeblikk, ville høres umulig for en mann i 1906. Det ville også virke umulig for ham å forestille seg at en krig kunne eskalere til et punkt hvor en liten bombe, styrt i sanntid fra et annet sted på kloden, med høy presisjon ødelegger et helt bysamfunn. Vår venn fra begynnelsen av forrige århundre ville bli opprørt ved tanken på at noe av lønnen hans skulle bli holdt tilbake med henblikk på pensjonen.

Her kan vi forlate vår mann mens han mumler om at verden går for fort frem og fremtiden har virkelig gått for langt…

Er vi mer fleksible og fremsynte i dag? For å forme en fremtid som byr på positiv forandring, må vi først bli eksperter i å endre våre sinn. Forskjellene mellom det 19. Og det 20 århundre vil sannsynligvis være små sammenlignet med de forandringene dette århundret kommer til å by på.

Det er enklest å forstå disse ideene om du ser på dagen i dag som en vadestein mellom i går og i morgen. Du vil også trenge følsomhet overfor urettferdigheten, alle de som har mistet muligheten for lykke, og de dødelige konflikter som karakteriserer dagens samfunn.

Vi har ingen krystallkule som viser resten av århundret. Vi ønsker bare at du plotter disse ideene inn i din egen hjerne og erfaring. Du finner kanskje enda bedre ideer som kan brukes i å utforme fremtidens sivilisasjon. Resten av denne boken vil bli brukt til å undersøke ukjente, skremmende, engasjerende og oppnåelige muligheter for fremtidens formgivning. [...]

Se oversikt over alle publiserte  deler ved å klikke her.

Det er ikke slik at fremtiden bare skjer. Når unntas naturlige hendelser som jordskjelv, er det menneskers innsats som former fremtiden, og den avgjøres hovedsakelig av hvor godt informert folk er. Du kan ta del i å forme fremtiden ved å spørre deg selv: ”Hva slags verden vil jeg leve i?” og ”Hva betyr demokratiet for meg?” Det finnes mange andre muligheter for å organisere fremtiden enn de som vanligvis diskuteres i dag.

Her er et scenario du kan vurdere: Anta at du ble spurt om å endre planetens sivilisasjon, uten begrensninger, basert på hvordan ting gjøres i dag. Målet er å bli kvitt krig, fattigdom, hungersnød og miljøskader, samt å skape den beste verden for alle skapninger på sikt ved hjelp av dagens ressurser.

Husk, du står fritt i å omforme samfunnet i den retningen du tror vil fungere. En eneste begrensning er gitt: Du må ta med i betraktningen planetens ressurser, som tross alt skal underholde livet på jorden.

Du kan endre hele sivilisasjonen for å skape det du betrakter som den beste av verdener, samtidig som du vet at et udekket behov i en del av verden, reduserer levestandarden for alle. Dette vil inkludere miljøhensyn, byplanlegging, transport, mellommenneskelige forhold og en omstrukturering av utdanningssystemet, om dette viser seg nødvendig.

Mulighetene er ubegrenset. Ville du hatt separate nasjoner? Ville du skape et internasjonalt råd? Hvordan skulle man håndtere og distribuere verdens ressurser til beste for alle? Ville du benytte vitenskapelige metoder eller ville du stole på politikk eller mystisisme? Hvordan skulle du håndtere forskjellige trosretninger? Kanskje ville du til og med vurdere et nytt system for distribusjon som ikke benyttet penger som et medium for veksling av verdier.

På et personlig plan, ville du søke fordeler for deg selv? Ville du kreve et større hus, en fetere bil eller HD-tv? Hvordan ville du forsvare slike krav? Eller rettferdiggjøre at andres krav til slikt ikke ble dekket? Dine kunnskaper? Det at du har investert tid og/eller penger?

Husk at om du presser et sett av verdier på andre nasjoner eller på ditt eget land eller nabolag for den saks skyld, vil du skape dårlige følelser. Hvordan skulle du unngå politisk korrupsjon? Ville du erklært universelle lover og regler? Ville du benytte politi og militære metoder for å håndheve disse lovene? Ville du erklære at alle klodens ressurser var alle nasjoners felles arv?

For å kunne gjennomføre denne oppgaven, må man være upartisk og uten nasjonale preferanser, samt sørge for at disse kvalitetene skinner gjennom i planleggingen. Dette er et vanskelig prosjekt som krever innspill fra mange disipliner.

Dette er noen av de problemene vi må ta med når vi vurderer en slik oppgave. Resultatet kan bli en frisk tilnærming som ikke er tynget ned av fortidens eller de tradisjonelle vurderinger, det være seg religiøse eller andre. Men husk alltid på hvem dette samfunnet er formet for.

Du står fritt i å gå ut over dagens virkelighet og søke nye og kreative ideer. [ ... ]

Se oversikt over alle publiserte  deler ved å klikke her.

Kommenter og diskuter denne saken i forumet - (1) Innlegg

Etter som hver del av boken publiseres vil du finne en oversikt ved å klikke her.

Rettighetene til denne boken kan ikke reproduseres i noen form uten forutgående godkjenning fra The Venus Project Inc . Les mer om rettigheter og kontaktinformasjon her.

——————————————————————————————————————————

En formet fremtid

Er du klar til å forme fremtiden?

Selv om mange av oss føler at vi er i stand til å forberede oss på fremtiden ved å tenke, lære og utføre i tråd med nåtidens metoder og verdinormer, er vi langt fra sannheten – særlig i dagens raskt skiftende verden. Et nyfødt barn kommer til en verden skapt av andre. Hver generasjon arver forrige generasjons verdier, bragder, håp, suksesser og nederlag. De arver også konsekvensene av de avgjørelsene som ble tatt i tidligere generasjoner.

I tidligere tider, da teknologien var enkel eller rett og slett ikke fantes, hadde dette lite å si for menneskenes liv eller for kloden de bodde på. Hver generasjon av jegere og samlere, senere av nybrottsmenn og pionerer, overlot verktøy til neste generasjon for å hjelpe dem å overleve. Utviklingen fra generasjon til generasjon var langsom og neste umerkelig. Den gang hadde man liten forståelse for vitenskap, og forklaringsmodellene var ikke vitenskapelige.

Slik er det ikke lenger i dagens høyteknologiske verden hvor en forandring som påvirker millioner av mennesker kan skje på sekunder. Et nyfødt barn i dag arver en verden som er voldsomt endret i forhold til den foreldrene ble født inn i, eller den som var for et par hundre år siden. Tidligere generasjoner har etterlatt seg en arv av utbytting, okkupasjon og irrelevante verdier som utgjør store utfordringer, men også muligheter for dagens mennesker.

Bruken av vitenskapelige prinsipper, på godt og vondt, står bak hvert eneste fremskritt som har forbedret menneskers liv. Viktige dokumenter og proklamasjoner er blitt utstedt for å sikre rettigheter og privilegier til medlemmer av samfunnet, men kjernen i menneskets utvikling – eller ødeleggelse – er vitenskapens bunnsolide fundament.

Slik fremtiden kan se ut (klikk på bildet for stor versjon)

I tidligere generasjoner var det umulig å styre fremtiden noe særlig utover øyeblikket. Visjoner om fremtiden var basert på uvitenskapelige metoder. Profeter og orakler benyttet drømmer, hallusinasjoner, tro, innvoller, krystallkuler osv. I noen tilfeller kan disse ha vist seg å stemme, men dette var nok mer flaks enn kontakt med det overnaturlige.

I dag kretser satellitter rundt kloden og sender i brøkdelen av et sekund ned mye informasjon som påvirker våre liv. Denne informasjonen gjør oss i stand til å forutsi været, høytrykk og lavtrykk, hvor på kloden det blir varmt eller kaldt, og eventuelle klimaendringer. Dette har for første gang gitt oss muligheten av å overvåke planetens helse, som i følge flere vitenskapsmenn er dårlig, kanskje kritisk.

På én dag sveiper billiarder bits av vitenskapelige data gjennom nettet med lysets hastighet og muliggjør en høyteknologisk sivilisasjon. Mens de fysiske vitenskaper og teknologien i det stille står for mesteparten av det som skjer, er det fremdeles millioner av mennesker som anvender pseudo-vitenskap, spåmenn og synske for å finne veien fremover. Mange av verdens ledere konsulterer jevnlig medier og astrologer for bistand til å fatte beslutninger som påvirker millioner av mennesker.

Dagens menneskelige aktivitet og dens konsekvenser må ikke nødvendigvis være preget av våre forfedres håp og verdier. Rettere sagt: Den bør absolutt ikke det. For eksempel blir væpnet konflikt mellom nasjoner stadig sett på som den eneste veien å gå for å løse tvister. Det blir spesielt anbefalt av de som profiterer på salg av våpen. I dag er dette totalt uakseptabelt og farlig på grunn av krigens enorme menneskelige og miljømessige kostnader.

Et militant syn er passé så snart vi ser verden som ett integrert system med alle dens mennesker som én familie. Å håndtere økende endringer innen teknologi og å håndtere oss selv, krever nye syn og innfallsvinkler. Teknologiske endringer gjør dette både nødvendig og mulig.

Ideen her er å utfordre leseren til å styre fremtiden. Ikke bare egen fremtid, men samfunnets som sådan. Og ikke bare for sin egen generasjon, men også for de som kommer etter oss. Vitenskapen gjør dette mulig. Nå er det også viktig.

Fortsettelse følger…

Kommenter og diskuter denne saken i forumet - (3) Innlegg