Zeitgeistbevegelsen

Når vi overveier hvor relevante dagens sosiale og ideologiske strukturer er, ser vi ofte på myndigheter, politikk og store konserner. Vi regner disse som de ledende organisasjonene. De fungerer som en katalysator og kan gi veiledning om levestandardens kvalitet. Dette stemmer… men bare til en viss grad. Ettersom tiden har gått, er menneskene blitt mer oppmerksomme på naturen og dens prosesser, og vi er i høyere grad i stand til å trekke slutninger om hvordan vi kan imitere naturen i all dens kreative prakt.

Resultatet er teknologien, som skiller oss funksjonelt fra andre arter på jorda. Vi er i stand til å skape, på et bredere plan. Hvis vi ønsker å unngå å rense kloakken, finner vi opp en maskin som kan gjøre dette for oss.

I begynnelsen av industrialderen arbeidet svært mange mennesker i fabrikkene. I dag gjør automatiske funksjoner omtrent 90 % av fabrikkarbeidet. Dette har skjøvet arbeideren ut, og en enorm, kunstig servicenæring har oppstått for å holde folk i lønnet arbeide.

Dette mønsteret er svært avslørende. Det viser at automatisering hele tiden truer med å overta for manuelt arbeide. Dette betyr ikke at menneskene etter hvert ikke vil ha “noe å gjøre”. Snarere tvert i mot; menneskeheten vil bli frigjort fra jobber de helst vil slippe, slik at de kan bruke tiden på det de har lyst til å gjøre. Dessuten er det viktig å vise til at samfunnet i dag har en meget negativ holdning til menneskeheten ved å forfekte det syn at hvis ikke mennesket fikk krav om å gjøre noe, ville de bare henge omkring og ikke gjøre et slag. Dette er absurd propaganda.

Begrepet “fritid” er oppfunnet av pengesystemet, skapt av selve den knugende, fascistiske arbeidssituasjonen. Latskap er faktisk en form for avvisning av systemet. Den eksisterer kun på grunn av undertrykkelsen og den påkrevde underdanigheten.

I et sant samfunn ville det ikke finnes noe skille mellom “arbeide” og “fritid”, i det mennesket bør tillates å søke etter det de selv føler er relevant. For å se på det fra en annen vinkel; se på nysgjerrigheten og interessen hos et barn. Han eller hun vet ikke en gang hva penger er… Trenger de å bli motivert av penger for å sette i gang oppdagelser og skapende prosesser? Nei. De har personlig interesse for sakene, og setter i gang uten noen form for belønning. Faktisk har samfunnets mest nyttige bidragsytere, som Einstein, Galilei og Newton fulgt sine innskytelser uten tanke på pengene. De gjorde det fordi de selv ønsket det. Belønningen deres var selve arbeidet og det å kunne bidra.

Poenget er at penger ikke er noe incentiv for å gjøre noe, og hvis man tror det, regner man med at mennesker er late og korrupte av natur. Latskap og korrupsjon er produkter av de holdningene dagens samfunnssystem skaper.

Hvis vi nå går tilbake til teknologien, ser vi at vår livskvalitet, hva funksjonalitet angår, har hatt en enorm økning på grunn av fordelene vi har fått av de verktøyene vi har skapt. Gressklipperen eller pacemakeren; teknologien redder liv, og minsker den tiden vi trenger å bruke på kjedelige, vanskelige eller farlige aktiviteter. Hvis du går langt nok tilbake i historien ser du tydelig at teknologisk fremskritt er den viktigste institusjonen vi har, og at det å søke teknologi som bidrar sosialt (ikke våpen), burde ha topp prioritet i vår kultur.

Teknisk fremskritt blir til ved hjelp av et spesielt tenkesett, en prosess vi kan kalle “Den Vitenskapelige Metoden”. Carl Sagan er sitert slik: “Samfunnet ønsker fruktene av teknologien velkommen, men avviser metodene.”

Dette stemmer bra i den moderne tidsalder. Det menigmann ikke skjønner er at forskning ikke bare er et redskap, det er en nærmest universell funksjon som kan benyttes i samfunnet på mange måter som kan virke utenkelige.

Det virker opplagt at teknologien bedrer våre liv og er den største frigjører på det materielle planet…hvorfor blir ikke metodene benyttet på samfunnet som en helhet?

Den vitenskapelige metoden benyttes selvfølgelig hele tiden for å forbedre saker her og der, men den er aldri vurdert på bred basis. Dette er stort sett på grunn av eldgammel overtro hvor vitenskapens logikk kjemper mot en dogmatisk, utdatert og romantisert verdensanskuelse.

Hvis vi hadde muligheten til å bygge opp igjen samfunnet fra begynnelsen, hvordan skulle vi gjøre det mest effektivt, bærekraftig og humant? Det er vårt perspektiv.
Naturligvis kan vi ikke begynne om igjen, men poenget burde være tydelig. Det er på tide å slutte å tenke på økonomiske bekymringer og hindringer, og i stedet begynner å vurdere de mulighetene vi har her på jorda i størst mulig grad.

Det er denne ideen som har skapt konseptet “Ressursbasert Økonomi”. Venusprosjektet har arbeidet med dette konseptet lenge, og grunnideen er svært enkel. Vi overvåker, bevarer og maksimerer vår bruk av plantens ressurser gjennom åpen informasjon og teknologisk utvikling.

I et slikt samfunnssyn er det liten plass for subjektive tolkninger, for kjernen er en vitenskapelig fundert strategi for samfunnsplanlegging. Herfra kan vitenskapelige variabler utvikle seg så langt det er mulig.