Sosiologi blir ofte definert som “Studiet av samfunnet; menneskelig, sosialt samkvem”.
Dette feltet tar for seg sosiale strukturer, både kognitive og materielle. Et eksempel på en kognitiv, sosial struktur er religionen som etablert institusjon, og hvordan den påvirker den kollektive bevisstheten. Eksempelvis deler en del kristne miljøer den oppfatningen at menneskelig “liv” er en separat del av naturen, og at det av den grunn er galt å drepe et ufødt foster. På samme måte har det konkurranseorienterte pengesystemet lansert ideer som at konkurransen er det mest produktive, sosiale prosjektet mennesket kan engasjere seg i.
Materielle sosiale strukturer, på den annen side, er svært tydelige, og de eksisterer som regjeringer og selskaper, som hver for seg har sterk innvirkning på samfunnet. Samtidig vil alle materielle strukturer påvirke det kognitive, da det alltid ligger en ideologi bak dem.
Et vanlig sosialt tema er “den menneskelige natur” og hvordan den påvirker det kollektive. De fleste har for eksempel lært at mennesker er naturlig innstilt på konkurranse, på samme måten som de har lært at sosiale forskjeller og hierarkier også er en “naturlig, menneskelig tendens”.
Dette stemmer ikke.
Hvis du for eksempel betrakter en flokk løver, vil du i mange tilfelle kunne observere et sosialt hierarki og en kamp om maten. Denne sammenligningen fører til at vi tror at det må være slik hos menneskene også (krig, grådighet, ego, osv). Det man ikke tar med i betraktningen er miljøforholdene i hvert av disse tilfellene. Løveflokken befinner seg i en verden av knapphet. De har ikke kunnskapen til å sette opp feller, og de kan ikke “bestille” maten. De er nødt til å jakte og slåss med hverandre. Dette skaper en naturlig konkurranse, da løver må være aggressive mot hverandre for å overleve. På denne måten utvikles hierarkiet. Den sterkeste løven vinner de fleste kampene, og vil igjen sørge for å utvise sin dominans.
Nøyaktig det samme skjer i menneskenes samfunn. Mennesket har levd i knapphet siden tidenes morgen. Men vi har i mellomtiden utviklet en sivilisasjon basert på vår evne til å Skape. Til forskjell fra løvene har mennesket vært i stand til å skape verktøy og starte prosesser som frir oss fra visse oppgaver eller problemer og reduserer knappheten.
Med denne “innsikten” skjønner vi, på et grunnleggende nivå, at om knappheten opphørte, ville menneskelig atferd gjennomgå en dramatisk endring, og bevege seg bort fra konkurranse, dominans og klassedeling.
Så har vi utdaterte ideologier som ikke består tidens test, slik som teistisk religion som forfekter at mennesket/samfunnet er bygget på en spesiell måte. Den katolske ideologien, for eksempel, hevder at mennesket er født syndige.
Dette er absurd, utdatert og basert på et primitivt menneskesyn.
Det er ingen forskjeller på Gandhi-babyen og Hitler-babyen… det er miljøet som skaper personen, og derved samfunnet (og omvendt).
Derfor vil reell sosiologisk endring først inntreffe om vi fjerner de forholdene som forårsaker de avvikende atferdsmønstrene som forurenser vårt samfunn. Fengsler, politi og lovverk er bare forsøk på å lappe huller i systemet. Faktisk gjør disse institusjonene ting verre over tid.
Når alt kommer til alt behøves en ny design av vår kultur om menneskelig atferd skal endres til det bedre.
|
|
|
|
|---|
