Når vi snakker om bærekraft, mener vi ofte varighet, langsiktighet og respekt for miljøet. Generelt sett: en bærekraftig praksis tar fremtidens helse med i betraktningen. Men dette gjelder ikke bare den fysiske og materielle verden, det gjelder også for tanker, tro, menneskelig atferd og for samfunnet som helhet.
En praksis uten bærekraft mangler balanse og har en negativ effekt som over tid vil skade en person, gruppe og/eller miljøet. Et klassisk eksempel er måten vi i dag benytter olje til energi. Det faktum at olje til en stor grad ikke er fornybar, og forurenser miljøet når den forbrenner, kan bli betraktet som lite bærekraftig. Envher praksis som forårsaker ugjenkallelig ressursutarming eller langsiktige miljøskader,er uten bærekraft.
Sagt på en annen måte: om et firma skiller ut store mengder forurensende avfall under produksjonen, mangler de også bærekraft, uavhengig av hva firmaet produserer.
Eller: Om et produkt tilvirkes uten at materialene som benyttes, eller kunnskapen om dette er best mulig, vil produktet bidra til mer søppel når det da svikter eller må byttes ut. I dagens profittsystem blir manglene innebygget i produktene fordi man søker markedsandeler. Med andre ord: om to konkurrerende firmaer vil tilvirke en gjenstand, vil begge gå strategisk til verks når det gjelder utseende og produksjonsmateriale. Og fordi det skal være mulig for folk å handle, går man på akkord med kvalitet. Vi ender opp med et produkt som bryter raskere sammen enn ett som var tilvirket med den beste tilgjengelige kunnskapen og råmaterialene.
Det er to grunner til at det blir umulig å oppnå bærekraft i det nåværende samfunnet: (1) Hvis et firma skulle benytte seg av de beste designerne og de beste materialene, ville deres prosuksjonskostnader være høyere og de ville tape i konkurranse. (2) Hvis varige produkter var tilgjengelige, ville ikke folk være nødt til å erstatte, oppdatere og reparere gjenstandene sine like ofte, noe som ville føre økonomisk nedtur på grunn av store inntektstap og nedbemanninger overalt.
Dagens økonomiske systemer medfører overproduksjon, avfall og forurensing og blir nærmest definisjonen av manglende bærekraft.
For så å ta ideologier uten bærekraft.
En ideologi uten bærekraft leder personer eller grupper direkte til en praksis som heller ikke er bærekraftig. Årsaken til at en fabrikk vil benytte halvgode materialer for å lage kortvarige produkter mens de skiller ut uforholdsmessig mye avfall, er faktisk en sterkere kraft vi kjenner som Pengeøkonomien eller Profittsystemet. Bæreevne lønner seg ikke i Profittsystemet, som bygger på konkurranse og mange, nye eksemplarer. Under slike forhold teller profitten mer en langsiktigheten, for firmaet overlever ved å basere seg på profitt, som igjen blant annet avhenger av lave kostnader og høye inntekter. Du kan si det er en innebygget svikt i den økonomiske ideologien som fører til at dagens fabrikkmetoder ikke er bærekraftige.
Tenk deg å ha en overflod med ressurser hvor produkter ble laget av de beste tilgjengelige materialer med sikte på å vare lengst mulig og virke optimalt! I dagens Pengesystem er dette dessverre ikke lønnsomt. Knapphet er det som lønner seg. Knapphet og planlagte utdateringer er lønnsomt på kort sikt, for slik øker profitten og flere arbeidsplasser oppstår. Denne kortsiktige profitten bærer dessverre med seg en langsiktig ødeleggelse.
Markedsmekanismene med alle sine undergrupperinger, som sosialisme, fascisme, kommunisme, osv. er uten bæreevne, fordi de medfører misbruk av miljøet og av samfunnet. Eller for å si det mer presist: Når verden konkurrerer med seg selv om ressursene, arbeidkraften og livet, har den mistet bæreevnen og savner en ekstern bevissthet.
Så hva er da en bærekraftig ideologi?
Svaret på dette vil endre seg etter hvert som tiden går, men i dag har vi et konsept vi kaller Den Vitenskapelige Metoden. Kort sagt går denne ut på å undersøke, ved hjelp av beste tilgjengelige kunnskaper, målinger, prøver og forsøk, om en forståelse eller løsning holder mål.
La oss ta bileksemplet: Når bilen din ikke vil starte, setter du i gang en logisk tankeprosess for å finne årsakene. Du vil ha fokus på bensinnivå, tenningssystemer og slikt. Slik virker den vitenskapelige metoden på problemløsning. En ikke-vitenskapelig metode ville bli sett på som irrasjonell. Å sjekke mønsterdybden i dekkene, blir irrasjonelt, for det har ikke noe med motoren å gjøre.
Dessverre mangler logikken og metodikken i dagens syn på samfunnsstyringen. Den er preget av tradisjon, overtro og utdatert praksis. Hvis du ser vitenskapelig på samfunnet og anvender logikk og sunn fornuft når du tilegner deg og reagerer på sosiale emner, vil du helle mot et bærekraftig system, i og med at du har tatt alle eventualiteter med i betraktningen. Med andre ord er vi nødt til å legge begrensningene i fortidens systemer og ideologier bak oss og se på verden så fordomsfritt og vidsynt som mulig. Det er bare vitenskapen som gjøre denne tilnærmingen mulig. Fruktene vitenskapen har båret er udiskutable. Nå er det på tide med anvendt forskning i selve samfunnsplanleggingen.
Et overblikk over dagens planleggingsmetoder viser oss at fornuft, logikk og viten er det tatt lite hensyn til. Våre økonomiske prinsipper baserer seg på en metode for å veksle inn arbeid og ressurser som ikke er i samsvar med tilgjengelige ressurser eller med virkeligheten. Religionene holder frem med sine verdenssyn som forlengst er forbigått av ledende forskning. Sysselsettingen er konstruert slik at folk må være “i jobb” for å skaffe midler til å overleve, selv om jobben kanskje ikke tilfører samfunnet noe som helst av verdi. “Jobben” blir bare et metode for å holde folk i live og videreføre de økonomiske strukturene. Dette er å sløse med menneskeliv…
Man kan vise den manglende bæreevnen i dagens samfunn på mange måter. For å knytte det hele sammen, burde livet her på jorden ha et fundamentalt premiss som styrer våre gjerninger. Dette premisset bør være så empirisk som mulig og ikke basert på mening eller gjetninger. Fra et vitenskapelig synspunkt virker ressursene og menneskenes oppfinnsomhet som det mest verdifulle vi har. Menneskelig intelligens og årvåkenhet, paret med gjennomtenkt forvaltning og bruk av jordens ressurser er egentlig kjernebegrepene. Alt annet hviler på dette. Derfor trenger vi først og fremst en tilnærming til utdanning, teknologi og ressursforvaltning.
Bærekraften er ikke sikret før vi gjennomfører dette. Gjennomføringen er målet for Venusprosjektet og for Zeitgeistbevegelsen.
|
|
|
|
|---|
