Zeitgeistbevegelsen

1. <a href=”http://zeitgeistbevegelsen.no/?page_id=394&amp;preview=true#1.%20Hva%20er%20grunnlaget%20for%20denne%20ideen?”>Hva er grunnlaget for denne ideen</a>
2. Hva har inspirert denne retningen?
3. Hva er det generelle grunnlag for dine design?
4. Hva er Venusprosjektet?
5. Hva skiller Venusprosjektet fra kommunisme?
6. Kommer myndigheter til å eksistere?
7. Hva vil Venusprosjektet gjøre med folk som har avvikende atferd?
8. Er du tilhenger av å drepe folk med avvikende atferd?
9. Vil det ikke være tilstrekkelig med skikkelige folk i regjeringen?
10. Vil Venusprosjektet være noe for avvikere?
11. Hvordan er undervisningen tenkt?
12. Er det ikke mulig å tenke seg en samfunnsendring via bevisst og logisk progresjon?
13. Finnes det en plan som definerer Venusprosjektets overordnede mål?
14. Hvordan tenker man seg at profesjonelle kan styre dette nye samfunnet?
15. Hvordan ser du for deg sammenbruddet i dagens system?
16. Vil ikke de rike og mektige protestere?
17. Er Venusprosjektet et utopisk samfunn?
18. Hva betrakter du som “høy levestandard”, som alle skal kunne få, og hvem avgjør dette?
19. Hvem tar avgjørelser i et ressursbasert samfunn?
20. Vil de som gjør mye arbeide, slik som leger, forlange mer ressurser enn for eksempel en artist?
21. Hva med religionen?
22. Nå alt kan fås uten prislapp, vil ikke dette ødelegge incentivet?
23. Er ikke dette i strid med den menneskelige natur?
24. Har vi tilstrekkelig energi til å unngå knapphet?
25. Hvordan er planen?
26. Hvordan skal ressursene fordeles rettferdig?
27. På hvilken måte kan folk garanteres deltagelse?
28. Hvordan er undervisning, samarbeide og helsevesen bygget inn i systemet?
29. Hvordan kan vi gjøre oss uavhengig av lovverk?
30. Hvordan kan vi overlate beslutningsfattingen til kyberneringen?
31. Hvordan vil man plukke ut en bolig?
32. Hvordan blir familiens rolle?
33. Hvilke former for press vil bli lettet i et samfunn bygget på Venusprosjektets ideer?
34. Hva er det viktigste aspektet ved dette prosjektet?
35. På hvilken måte er dette prosjektet bedre enn andre foreslåtte samfunnsideer?
36. Kan individer leve utenfor byene?
37. Hvordan skjer distribusjonen av mat og andre saker, som telefoner, computere eller bøker?
38. Vil det finnes kjøretøy som ikke er automatiske, og hvordan kan man unngå misbruk av disse?
39. Hvorfor er en såvidt revolusjonær idé som Venusprosjektet nødvendig?
40. Hvorfor er du motstander av penger?
41. Tar du sikte på å benytte en teknologisk elite for å bestemme retningen for dette nye samfunnet?
42. <a href=”http://zeitgeistbevegelsen.no/?page_id=394&amp;preview=true#41.%20Tar%20du%20sikte%20p%C3%A5%20%C3%A5%20benytte%20en%20teknologisk%20elite%20for%20%C3%A5%20bestemme%20retningen%20for%20dette%20nye%20samfunnet?”>Hvorfor er det så viktig at samfunnsavgjørelsene skal tas av maskiner?</a>
43. <a href=”http://zeitgeistbevegelsen.no/?page_id=394&amp;preview=true#43.%20Hva%20vil%20folk%20ta%20seg%20til?”>Hva vil folk ta seg til?</a>
44. <a href=”http://zeitgeistbevegelsen.no/?page_id=394&amp;preview=true#44.%20P%C3%A5%20hvilken%20m%C3%A5te%20garderer%20man%20seg%20mot%20maktmisbruk%20i%20samfunnet%20du%20ser%20for%20deg?”>På hvilken måte garderer man seg mot maktmisbruk i samfunnet du ser for deg?</a>
45. <a href=”http://zeitgeistbevegelsen.no/?page_id=394&amp;preview=true#45.%20Hvorfor%20er%20det%20s%C3%A5%20viktig%20%C3%A5%20fremheve%20menneskelig%20atferd%20i%20stedet%20for%20menneskelig%20natur?”>Hvorfor er det så viktig å fremheve menneskelig atferd i stedet for menneskelig natur?</a>
<h2>1. Hva er grunnlaget for denne ideen?</h2>
Sosiale problemer kommer av knapphet. Når noen få nasjoner kontrollerer mesteparten av verdens ressurser, vil det føre til internasjonale uenigheter uansett hvor mange lover eller avtaler man vedtar. Hvis vi ønsker å gjøre slutt på krig, forbrytelse, sult, fattigdom, territoriale konflikter og nasjonalisme, må vi arbeide mot en fremtid der alle verdens ressurser blir anerkjent som vår felles arv.

Våre problemer kan ikke løses i et samfunn som baserer seg på penger, avfall og utnytting av mennesker. Idag blir penger benyttet til å regulere økonomien, noe som kun tjener de som kontrollerer nasjonenes finansielle velstand. Med mindre de underliggende årsakene til planlagt knapphet, neglisjering av miljøet og hårreisende militære utgifter blir analysert, er vi dømt til å mislykkes. Avtaler, blokader, boikotter og lignende hendelser i fortiden har ikke vist seg virksomme.

Mange tror at etisk standarder og internasjonale lover vil sikre et bærekraftig, globalt samfunn. Selv om verdens mest etiske personer ble valgt inn i politiske verv, vil vi få de samme problemene om ressursene ikke var tilstrekkelige. Det som kreves er en intelligent forvaltning av Jordas ressurser slik at de kommer alle til gode og slik at miljøet tilgodeses.

Jorda har rikelig med ressurser. Å rasjonere disse gjennom monetær kontroll er ikke funksjonelt og motvirker våre sajnser til å overleve. I dag har vi svært avansert teknologi, men vår sosiale og økonomiske utvikling har ikke holdt tritt med denne utviklingen. Vi kunne lett skape en verden av overflod uten slaveri og gjeld ved å skape en global, ressursbasert sivilisasjon.
<h2>2. Hva har inspirert denne retningen?</h2>
Å leve under den store depresjonen i 1929 formet min sosiale bevissthet. I denne perioden så jeg at jorda fremdeles var det samme stedet, fabrikkene var intakte og ressursene var på plass, men folk hadde ikke penger til å kjøpe ressursene. Jeg fikk en følelse av at spillereglene var gammeldagse og skadelige. Dette resulterte i et livslangt prosjekt som utkrystalliserte seg i de konklusjonene og designene som Venusprosjektet legger frem.

Nød, lidelse og krigens redsler og profitt ga meg ideen og inspirasjonen til dette arbeidet. Jeg ble ytterligere motivert ved å observere mangelen på politisk kompetanse, akademiske løsninger og teknologiske svar. Det er mange som ikke ser sammenhengene fordi de er altfor spesialiserte i sin sosiale kunnskap. Forskere, politikere og akademikere ser problemene fra innsiden av systemet, et system som faktisk utgjør årsaken til problemene. Jeg blir skuffet over alle de som er i full gang med å planlegge jordlignende forhold på andre planeter, mens vår egen stadig er full av krig, fattigdom, sult og miljøødeleggelser.

Mens jeg arbeidet med dopmisbrukere, alkoholikere og såkalte ungdomskriminelle i New York, ble jeg overbevist om at det er mer effektivt å jobbe med de sosiale årsakene til atferdsavvik enn å arbeide med individer.
<h2>3. Hva er det generelle grunnlag for dine design?</h2>
Jeg undersøker først hva jeg ønsker å få til, og hva som er den enkleste tilnærmingen til et problem. Med den enkleste tilnærmingen mener jeg med de verktøy og den informasjon som er tilgjengelig. Hvis jeg skulle tegne det rimeligste flyet, med et minimum av materialer, maksimum styrke, samt gode sikkerhetsmarginer, ville jeg velge en flyvende vinge. Vingen utelukker skroget, hale, ror og stabilisatorer. Passasjerene sitter inne i vingen. jeg tegnet mange eksemplarer av den flyvende vingen tidlig på 30-tallet.

Sosial design må basere seg på jordas bæreevne, og ikke på enkeltes filosofi, ønsker, estetikk eller fordeler. Eksempelvis er sirkelformede byer basert på en kombinasjon av minimum energi og maksimum sosialt utbytte. Når arkitektur designes intelligent, vil den bruke et minimum av materialer til å skape den sikreste og mest effektive strukturen som er mulig. Etter hvert som materialer forbedres og forandres, vil arkitektur og byrom også endre seg. Dette vil ikke begrense fordelene, men øke trivselen og mengden av tilgjengelige varer og tjenester.
<h2>4. Hva er Venusprosjektet?</h2>
Det er bortkastet å kritisere kulturen uten å presentere alternativer. Venusprosjektet lanserer planer for sosial endring som sikter mot en fredelig og bærekraftig, global sivilisasjon. Det skisserer et alternativt sosialt design der menneskerett ikke er en proklamasjon på et stykke papir, men en måte å leve på. Venusprosjektet har en visjon av hvordan fremtiden kan bli om vi benytter alt vi i dag vet for å skape en global, bærekraftig sivilisasjon. Prosjektet tar til orde for en vitenskapelig nydesign av vår kultur, der krig, fattigdom, sult, gjeld og unødvendig lidelse blir sett på ikke bare som unngåelig, men totalt uakseptabelt. Enhver annen løsning vil bare resultere i en håpløs forsettelse av de problemene som er innbakt i dagens situasjon.

For å si det enkelt, fokuserer en ressursbasert økonomi på ressurser i stedet for penger, og fordeler ressursene rettferdig på en human og effektiv måte. Det er et system hvor varer og tjenester er tilgjengelig uten å benytte penger, kreditt, byttehandel eller noen form for gjeld.

Det første som må gjøres er å eliminere knapphet. En ressursbasert økonomi fjerner knapphet ved å benytte fornybare energikilder samt automatiserte datasystemer for produksjon og lagring. Den kan skape sikre, energieffektive byer med avanserte transportsystemer, og tilby universelle helsetjenester og en mer relevant utdanning. Målet for denne nye samfunnsideen er å oppfordre til et nytt system av incentiver, basert på menneskelige og miljømessige hensyn, der man vil unngå grunne og egosentriske mål basert på individuell velstand, eiendom og makt. Nye incentiver vil hjelpe folk å utvikle seg selv, både materielt og spirituelt.
<h2>5. Er det likhetstrekk mellom Venusprosjektet og kommunismen?</h2>
Kommunismen benyttet penger og lønnsarbeid, hadde sosiale klasseskiller, og valgte representanter som skulle opprettholde de kommunistiske tradisjonene. Men viktigst; kommunismen kvittet seg ikke med knapphet, og hadde heller ikke noen arbeidstegninger eller metoder for å produsere overflod. Fremtiden derimot, vil preges av maskinproduksjon i stedet for manuelt arbeide. I tillegg måtte kommunistene vedlikeholde et enormt militærapparat for å beskytte seg mot fascistiske og kapitalistiske institusjoner.

Å tro at det kommunistiske systemet har paralleller til en ressursbasert økonomi, er å gjøre en grov feil. Kommunismen har penger, banker, militærvesen, politi, fengsler, karismatiske ledere, sosiale klasseskiller, og blir styrt av valgte ledere. Målet for Venusprosjektet er å passere det stadiet hvor penger er nyttig. Politi, fengsler og militærvesen vil ikke lenger være nødvendig når varer, tjenester, pleie og utdanning er tilgjengelig for alle. Venusprosjektet vil erstatte politikerne med et kybernert samfunn hvor alle fysiske enheter forvaltes og styres av datasystemer. Den eneste regionen som unntas, er overvåkningen av mennesker. Dette vil bli fullstendig overflødig, og vil dessuten bli betraktet som skadelig. Et samfunn som benytter teknologi uten å ta hensyn til menneskene, har ikke noe fundament for å overleve. Kommunismen har ingen skisser eller metoder for å virkeliggjøre sine ideer, og vil gå over i historien som et mislykket eksperiment sammen med kapitalismen, fascismen og sosialismen.

Kommunismen er et politisk system basert på en ideologi som ikke tar hensyn til menneskelige eller miljømessige behov. Kommunismen er opptatt av arbeidsforhold og arbeiderklassen. Venusprosjektets hovedanliggende er å produserer varer med begrenset manuell innsats og etter hvert eliminere fysisk arbeide, samtidig som folk kan tilbys alle fordelene i et fremgangsrikt, høyenergisamfunn. Det er ikke vårt mål å etablere et samfunn hvor innbyggerne ikke gjør annet enn å nyte sin fritid. Folk vil i stedet bli introdusert til uendelige muligheter for å forske, skape, delta og lære.

Venusprosjektet benytter vitenskap og teknologi i menneskehetens tjeneste på et globalt nivå, og ønsker etter hvert å kvitte seg med alle de kunstige grensene som skiller folk. Systemet benytter ikke penger og vil gjøre alle varer og tjenester tilgjengelige uten prislapp, gjeld, byttehandel eller lignende. Hvis vi bruker teknologien intelligent, kan vi skape overflod av varer og tjenester for hele planeten. Vi benytter maskiner og automatisering til å produsere og distribuere alle ferdige produkter, som da blir tilgjengelig for alle i egnede distribusjonssentra. Hensikten med denne høyteknologien er å frigjøre folk, slik at de kan søke sin egen lykke og utvikle sine egne interesser.

Vi vil legge bak oss behovet for menneskelig bistand i produksjonen av varer og tjenester. Det vil ikke være noen skattelegging eller forpliktelser av noe slag. Vi er ikke tilhengere av menneskenes styresett. De har alltid vist seg å svikte. Datasystemer og kybernetikk vil bli anvendt på det sosiale systemet og må samtidig forholde seg til jordas bæreevne. Maskinenes hovedanliggende blir å produsere og distribuere varer og tjenester, i tråd med miljøkravene, hvor ingen profitterer og alle får service. Når folk har tilgang til ressursene, vil de fleste forbrytelser opphøre. Behovet for politi, militærvesen og fengsler vil etter hvert forsvinne. Dette må naturligvis følges opp av en nødvendig endring i utdanningssystemet. Jeg håper dette klargjør en del punkter. Det er underforstått at dette blir en forenklet fremstilling av hvordan prosjektet skiller seg fra kommunismen.
<h2>6. Kommer myndigheter til å eksistere?</h2>
Hva myndigheter angår, vil det bare være bruk for tjenestene fra systemanalytikere, ingeniører, programmerere osv, i en overgangsperiode fra pengeøkonomi til en ressursbasert økonomi hvor hele jorda er vår felles arv. Disse vil ikke diktere politikken eller ha noen fordeler fremfor andre. Jobben blir å tilbakeføre jordas miljø til så nær naturlige forhold som mulig, både til vanns og til lands. Dessuten vil teamet planlegge den mest økonomiske metoden for transport, jordbruk, byplanlegging og produksjon. Alt dette vil også være i konstant endring for å kunne tilpasses en evig foranderlig sivilisasjon. Grensene vil aldri nås.
<h2>7. Hva vil Venusprosjektet gjøre med folk som har avvikende atferd?</h2>
Avvikende atferd er et resultat av avvikende sosiale forhold, underernæring, lave lønninger, motivasjonsbrist, dårlige rollemodeller, og mangel på relevant utdanning. Folk reflekterer alltid innflytelsen fra omgivelsene. Selv nåtidens rikeste mennesker lider av intellektuell fattigdom. Disse begår også forbrytelser som utbytting av miljøet og av sine medmennesker. I dag blir ikke spillekasinoer sett på som kriminelle institusjoner, men i fremtiden vil de helt sikkert bli sett på som en del av vårt avvikende samfunn sammen med tusenvis av avvikende mønstre vi anerkjenner som normale i dag.
<h2>8. Er du tilhenger av å drepe folk med avvikende atferd?</h2>
Når du sier folk med avvikende atferd eller mentalt ustabile personer, mener du da ansatte i General Electric, som er blant de mest forurensende som finnes, og som med vitende og vilje utsatte sine arbeidere for kreftfremkallende stoffer som forårsaket deres død, eller mener du de som manipulerer med penger for profitt uten å bidra til folks velvære, eller de som låner ut penger til bilkjøp og når lånet en måned ikke kan betales, tar hele bilen, ikke de delene som tilsvarer det uinfridde lånet? Eller kanskje du mener dommerne som fengsler et menneske for livstid for drap på grunn av ressursene, mens nasjonsledere bomber og dreper hele byer på grunn av ressurser og for å sikre markeder, og at det deretter blir reist statuer for å ære de som gjennomførte drapene?

Det ville bli påfallende mye dreping om et sunnere samfunn ønsket å kvitte seg med ustabil eller avvikende atferd. Nei, vi er ikke tilhengere av å drepe noen. Vi ser på dette systemet som kreft på en katt. Den eter opp sin vert og vil etter hvert ta livet av seg selv. Teknologiens fremmarsj vil utslette de jobbene som gjør folk i stand til å kjøpe varer, og da må nye samfunnsideer komme til overflaten. Vi har på følelsen at det da sannsynligvis vil oppstå et militærdiktatur. Men ved å introdusere en ressursbasert økonomi, gir vi folk en sjanse til å se at det finnes andre alternativer.

Monotone og farlige jobber vil etter hvert bli radert ut ved hjelp av teknologiske fremskritt. Mennesker i en ressursbasert økonomi vil få muligheten til å studere, reise, hjelpe andre, designe og skape osv, eller arbeide med kunst eller forskning- hvis det er det de ønsker. jeg blir så lei meg når folk spør: “Hva skal menneskene ta seg til?” Hjernene deres er blitt så skrinne at de ikke ser for seg noe annet å jobbe og sannsynligvis med en jobb de ikke liker. Små barn er nysgjerrige på alt, og om dette stimuleres, vil de kunne utvikle langt flere interesser og egenskaper. Dagens kultur gjør en glimrende jobb med å begrense folks interesser, muligheter og egenskaper, og trener dem til latskap. Folk er ikke født late, like lite som de er født med skylapper, hat, fordommer eller sære verdier. Vi er klar over at det er miljøet som skaper folk, og med mindre vi endrer samfunnet, vil ikke folk forandre seg heller.

Jeg bekymrer meg for folk som har penger som sin fremste motivasjon. Om en lege for eksempel er mest opptatt av å tjene penger i stedet for å bedre folks liv og utvikle medisin som vitenskap, vil hans tjenester ikke virke særlig fristende for meg eller for andre. I dagens pengesamfunn eksisterer det en gedigen myte om at det er pengene som motiverer folk til å mestre og produsere. Jeg kan gi deg uendelig mange eksempler på folk som har kjempet, studert, skapt og fått til uten å bli lokket av penger. Det finnes langt mer meningsfulle belønninger enn det. Men det avhenger igjen av det verdisystemet man er oppdratt i, for det er der belønninger defineres.
<h2>9. Vil det ikke være tilstrekkelig med skikkelige folk i regjeringen?</h2>
Det er ikke tilstrekkelig å kritisere, peke på samfunnets svake sider, eller å kreve at anstendige folk blir valgt til ledende stillinger. Vi forbedrer ikke sivilisasjonen på den måten. Det vi trenger er en intelligent forvaltning av jordas ressurser, samt en forståelig og fungerende måte å takle miljø-og samfunnsspørsmål på som er forenlig med jordas ressurser og jordas bæreevne. Selv om man kun ansetter uklanderlige personer i styre og stell, vil krig, fattigdom og korrupsjon råde grunnen uansett hvor mange lover man vedtar. Uten tilgjengelige ressurser og avansert teknologi er dette umulig å unngå. Det er ikke demokratiet som har hevet vår levestandard, det er våre ressurser; vann, dyrkbar mark, og en utviklet teknisk innsikt. Retorikk og proklameringer er ikke relevante når det er snakk om menneskelige og samfunnsmessige spørsmål.
<h2>10. Vil Venusprosjektet være noe for avvikere?</h2>
James Harvey Robinson mente at for å lære om mennesket, måtte man studere mennesket. Det finnes ikke noe bevis som støtter denne påstanden. En plante gror ikke av seg selv. Den trenger et miljø med jordsmonn, næringsstoffer, sollys osv. Om du planter en vekst i polarregionen, vil den ikke vokse, uansett hva slags genetiske fordeler du utruster den med. Menneskene er utsatt for de samme fysiske lovene som styrer hele utviklingsprosessen. Menneskenes atferd og verdier skaper ikke seg selv, de er et resultat av kulturen menneskene lever i.

Fremtidens historikere vil se på oss som avvikere med våre kunstige løsninger, vold og overtro, som et samfunn som bruker mye av sine inntekter på militærkostnader, når vitenskapelige metoder i stedet kunne vært benyttet til å overkomme forskjellene mellom nasjonene. Avvikende og provoserende oppførsel kommer av redselen for å miste. Angsten for det vi har tapt.

Venusprosjektet foreslår å omkalfatre utdanningen slik at alle lærer at ting henger sammen i et felles, symbiotisk system. Barn som vokser opp uten skylapper, rasisme eller grådighet, vil da ikke lenger oppvise atferdsmønstre som er provoserende. Selv den mest dannende, tyske familie kunne slåss om restene i søppelkassene mot slutten av annen verdenskrig. Masselynsjingen i sørstatene var også et resultat av indoktrinering.

Spørsmålet som gjenstår, er hvor mye av våre verdier som er formet av verdiene i samfunnet vi lever i, verdier som tar sikte på å bevare det bestående. Vi trenger ikke bekymre oss for menneskelig natur, men om menneskelig atferd, og den kan lett endres om vi tilbyr tilstrekkelige og relevante undervisningsmetoder og leveforhold, som tar hensyn til planetens bæreevne.

Hvis du velger ærbare, etiske mennesker til ledende stillinger, mens det ikke finnes grunnlag for å gjøre alle deres rettferdige lover mulig å etterleve, vil det være umulig å følge lovene. Hvis det for eksempel ikke var nok dyrkbar jord til å produsere det vi trengte, ville folks oppførsel gå i retning av tyveri og korrupsjon for å få tak på det som fantes av mat.

Om man vil diskutere perfeksjon, er det som å strebe etter Utopia, og Utopia finnes ikke, vi utvikler oss kontinuerlig og lærer nye ting hele tiden. Det som avgjør om en sivilisasjon overlever, er dennes evne til å kunne tilpasse seg når det er nødvendig. Mønstrene vi velger vil avgjøre hvorvidt det finnes intelligent liv på jorda.
<h2>11. Hvordan er undervisningen tenkt?</h2>
Utdanningen bør være langt mer enn å la elevene memorere faktaopplysninger. Innovativ undervisning bør først og fremst legge vekt på kommunikasjon og evnen til å løse og unngå konflikter. Dette kan oppnås ved å studere semantikk.

Selv om bøker og pc’er vil bli brukt i undervisningen er det nødvendig å ha kjennskap til grunnleggende vitenskap. Herunder kunnskap om den vitenskapelige metoden og hvordan den virker i dagliglivet. Men det viktigste er å vise respekt for mennesket og miljøet i sin forskning, hvis ikke er forskningen meningsløs.

Et annet viktig aspekt er å gjøre elevene kjent med i hvilken grad mange forskjellige nasjoner har bidratt til at vi er kommet dit vi er i dag. Å trekke frem en enkelt nasjon som pådriver i kunst og vitenskap er mer propaganda enn informasjon. Det er ikke mulig å forstå andre kulturer uten et overblikk over mange forskjellig kulturelle uttrykk. Ingen av dagens sivilisasjoner har løftet seg selv opp i lyset. Alle nasjonene har utviklet seg som en følge av at mange kreative mennesker over hele kloden har bidratt til kultur og vitenskap.

Utdanning vil bli svært viktig. Jo bedre informert barn er, jo rikere blir samfunnet. Ethvert barn som setter en sprøyte, er et bortkastet liv, som vi må betale for. Undervisningen vil først og fremst være i et naturlig møte mellom studentene og naturen, hvor man kan delta direkte i de fysiske omgivelsene, selv om også bøker, pc’er og andre hjelpemidler vil bli benyttet. Da vil studentene bli oppmerksom på det symbiotiske forholdet mellom planter og dyr. En praktisk opplæring hvor utdanning og kommunikasjonsfag fokuseres, gjør studenten mye bedre i stand til å fatte fysiske fenomener på en mer konkret måte. Fremfor alt vil de lære å omgås andre, å dele erfaringer, utforske alternative løsninger, og akseptere etniske og kulturelle forskjeller, og på den måten oppnå forståelse i stedet for intoleranse.

Et lettfattelig overblikk over alle sivilisasjoners historie vil være avgjørende for å forstå andre kulturer, verdier og de krefter som etablerer dem. Den generelle utdanningen Venusprosjektet foreslår, vil gjøre studentene i stand til å oppnå en bedre forståelse av kulturer som skiller seg fra deres egen, noe som igjen fører til innsikt i fordelene ved at alle nasjoner samarbeider for å bevare livet på Jorda. Ved å sette et bredt verdenssyn i fokus, blir det vanskeligere å overtale noen til å delta i aggressiv eller krigersk oppførsel overfor andre individer eller nasjoner. Barna vil i stedet oppleve at Jorda er en fantastisk og rik planet hvor alle nasjoner kan leve, dele og blomstre.
<h2>12. Er det ikke mulig å tenke seg en samfunnsendring via bevisst og logisk progresjon?</h2>
Vi vil ikke oppnå noen løsning ved å benytte fornuft eller logikk. Vi lever ikke i en fornuftig eller logisk verden. Historien kan ikke vise til ett eneste samfunn som endret seg med hensikt for å tilpasse seg en skiftende tid. De faktorene som virkelig står for endringer, er det biososiale presset som eksisterer innenfor alle samfunnsformer. Det som skaper endringen er naturlige eller økonomiske hendelser som umiddelbart truer store deler av befolkningen.

Noen av de forholdene som skaper endringer kan være begrensede ressurser, kriger, overbefolkning, epidemier, katastrofer, økonomiske nedgangstider, tap av jobber, automatisering av arbeidsplasser, samt en politisk ledelse som ikke er i stand til å hanskes med disse problemene.

Katastrofer og større teknologiske endringer kan føre til forandring. Da jordbruket ble innledet, førte det til en viktig endring i samfunnsformene, på samme måte som den industrielle revolusjon, og som innføringen av penger som betalingsmiddel. I et historisk perspektiv, virker alle disse endringene positive. Men den gangen de ble innført, mistet mange jobbene sine, nye kunnskaper ble krevet, og tidligere levemåter forsvant.

Den retningen en endring tar, er ikke alltid til beste for menneskene. Forandring er risikabelt. Det er kunstige eller reelle tap og knapphet som driver økonomien fremover. I dag ser vi makthungrige ledere med kontroll over våpen så sterke at de kan utslette hele nasjoner eller gjøre jorda ubeboelig. Menneskenes potensial for nyvinning og kreativitet overstiger langt deres tendens til å ødelegge, men hver gang vi utøver destruktiv makt, tar vi tusen skritt tilbake for ett skritt frem.

Historien viser at slett ikke alle forandringer vi har sett har vært til det beste for menneskeheten eller jordas bæreevne. Mange ønsker seg tilbake til en enklere tilværelse på grunn av dette.

Jeg mener ikke at disse gamle institusjonene skal kastes på båten; det er bare det at de er blitt upraktiske. Dessverre vil det kanskje kreve et samfunnsmessig og økonomisk sammenbrudd for å knekke det gamle systemet og dets institusjoner. I dag må nok folk miste tiltro til sine folkevalgte, for at en merkbar endring skal finne sted. Da vil ønsket om alternative løsninger komme på banen. Og selv om vi kan håpe at dette vil føre til et lysere, nytt kapitel i det menneskelige drama, er det nok mere trolig at kursen blir satt mot et slags diktatur, kanskje til og med en amerikansk fascisme, som presenteres for folket som beskyttelse mot deres egen, utilstrekkelige kultur.

Men det er ikke nok å peke på de begrensningene som kan true nasjonenes sjanse til å overleve. Den utfordringen som nå møter alle kulturer i den teknologiske hverdagen, er å sørge for en smidig overgang til å kunne introdusere et nytt tenkesett som omfatter våre liv, vårt miljø og hvordan vi skal stelle oss.

Det er nå påkrevet at alle nasjoner samarbeider om en global planlegging av nye alternativer som tar høyde for samfunnsmessige spørsmål. Dette er faktisk den eneste veien å gå om vi vil unngå at den siviliserte verden driver mot undergangen. Hvis menneskeheten skal klare å samarbeide om felles vekst, vil det være nødvendig at alle har tilgang til ressursene.
<h2>13. Finnes det en plan som definerer Venusprosjektets overordnede mål?</h2>
Sammen med en nyorientering mot humane og miljømessige mål, trenger vi en metodikk som gjør dette mulig. Hvis vi skal oppnå våre mål, må pengesystemet avløses av en ressursbasert økonomi på globalt plan. For å kunne nytte ressursene effektivt og økonomisk, må vi ty til nødvendig kybernert og automatisk teknologi for å sikre alle en høy levestandard. Om vi anvender forskning og teknologi på en intelligent måte, vil vi være i stand til å forme fremtiden med henblikk på å bevare naturen, oss selv og fremtidige generasjoner.

Det vil ikke være tilstrekkelig å forsøke å få alle nasjoner til å samarbeide. Vi trenger et globalt samfunn, basert på praktiske arbeidstegninger som alle folk godkjenner. Vi trenger også et internasjonalt planråd som er i stand til å tolke arbeidstegningene og sette ord på de fordelene som vil oppnås ved å forene verden.

Formgivningen må basere seg på planetens bæreevne, ressurser og innbyggernes behov. For at sivilisasjonen skal overleve, må vi koordinere avansert teknologi og tilgjengelige ressurser med en human tilnærming.
<h2>14. Hvordan tenker man seg at profesjonelle kan styre dette nye samfunnet?</h2>
Mange av dagens profesjoner vil etter hvert forsvinne. Med dagens endringstempo, vil en mengde yrker bli overflødige og forsvinne helt. I et samfunn som jobber systematisk, vil slike yrker erstattes med tverrfaglige team – systemanalytikere, programmerere, forskere og de som sørger for at alle kan samarbeide i et stort nettverk.

Vi besitter egenskapene og kunnskapene som kreves for å la tverrfaglige team håndtere oppgaver, men det har lenge vært slik at det er kun i krigs- og nødsituasjoner at tverrfaglige grupper blir samlet for å takle samfunnets vanskeligheter. Hvis vi mobiliserer de samme ressursene i samfunnsspørsmål som vi gjør i en krig, kan vi oppnå store gevinster på relativt kort tid. Om vi benytter universitetenes ressurser for å finne de beste løsningene på våre problemer, kan vi lett løse dem.

En slik tilnærming vil kunne være en start i arbeidet med å finne mulighetene for fremtidige sivilisasjoner.
<h2>15. Hvordan ser du for deg sammenbruddet i dagens system?</h2>
Både myndigheter og industri vil fortsette med å sette bort flere og flere avgjørelser til intelligente maskiner. Dagens maskiner behandler trillioner av bits med informasjon pr. sekund, altså mye mer enn hva beslutningstagere i styre og stell kan mestre. Maskinene kan dessuten tillempe og benytte oppdatert kunnskap øyeblikkelig.

Baksiden av dette bildet er at mange folks innsats vil bli ersattet av maskinkunnskap. Da vil vi ikke lenger ha den kjøpekraften som er nødvendig for å opprettholde et pengesystem som belaster både ledelse og menigmann med uoverstigelig gjeld.

Etter hvert som det gamle pengesystemet erstatter flere folk med maskiner, vil vi miste respekten for industrien. Balansen mellom arbeid og fritid vil bli forskjøvet, og det blir umulig for morgendagens folk å holde hodet over vannet.

Og når kunstig intelligens videreutvikles, vil maskinene få kompliserte oppgaver innen ledelse, både i industrielle, parlamentariske og militære oppgaver. Ikke slik at maskinene tar over, men som en gradvis overgang til maskinell beslutningsfatting i neste fase av utviklingen.

Mange tror at myndighetene endrer samfunnet til det beste for innbyggerne. Intet kan være lenger fra sannheten, like lite som at endringene skjedde på grunn av hendelser hjemme eller på skolen. Alle styrende krefter ønsker å bevare og opprettholde sin posisjon, sine interesser og sin makt.

De kreftene som forårsaker endring er av en mer uforutsigbar karakter. Det kan være hendelser eller biososiale trykk som fysisk endrer våre omgivelser eller etablerte sosiale kår. Eksempler kan være innføringen av maskiner i arbeidslivet som fører til arbeidsløshet, naturkatastrofer som tørke, jordskjelv, flom, menneskeskapte økonomiske kriser, eller en ekstern fiende som truer.
<h2>16. Vil ikke de rike og mektige protestere?</h2>
Påstanden om de rike og mektige stemmer, men om de fortsetter å automatisere industrien, som de må for å kunne konkurrere, vil millioner av arbeidere bli erstattet av maskiner. Og dette vil ikke bare gjelde samlebåndsarbeidere, men etter hvert også leger, ingeniører, arkitekter og slike yrkesgrupper. Når disse mister sin kjøpekraft, vil salgsavhengig industri slutte å fungere. Dette vil medføre slutten på det utslitte pengesystemet. Det handler ikke om å få dem til å slutte å produsere; deres egen grådighet vil etter hvert gjøre dem overflødige.

Først når vitenskap og teknikk benyttes for menneskehetens beste i en verden hvor alle ressurser er vår felles arv, kan vi slå fast at det finnes intelligent liv på jorda.
<h2>17. Er Venusprosjektet et utopisk samfunn?</h2>
Venusprosjektet er ikke et utopisk konsept. Vi tror ikke på den feilaktige ideen om et utopisk samfunn. Utopia finnes ikke. Alle samfunn er i stadig endring. Vi foreslår en alternativ retning, som tar tak i årsakene til mange av våre problemer. Det finnes ingen grenser for menneskelig og teknisk prestasjon – alt endres kontinuerlig. Selv om vi klarer å skape et samfunn som har tatt med alt som skal til for å bedre både menneskenes liv og våre omgivelser, vil vi bare være ved starten på neste fase i utviklingen.
<h2>18. Hva betrakter du som “høy levestandard”, som alle skal kunne få, og hvem avgjør dette?</h2>
I en ressursbasert økonomi vil mange av dagens mangler bli avhjulpet ved tekniske fremskritt og avfallsminimering. For eksempel kan vi tenke oss en kondensering av vanndamp i alle områder med vannmangel. Vi kunne skape kanaler fra hav til langt inn i landet og dekke disse med gjennomsiktige tak. Disse kan benyttes til avsalting. Bare i Florida er det nær 50 watt pr kvadratmeter solenergi som i dag ikke benyttes. Alle motorveier, parkeringsplasser og hustak i nye byer kan benyttes til å varme opp vannet for innbyggerne uten å benytte fossilt brennstoff. Ved å benytte geotermisk energi (naturlig jordvarme), kan vi drive alle verdens samfunn i tusen år, men denne ressursen er knapt brukt. I tillegg finnes vindkraft, bølgekraft, varmegeneratorer og andre kilder for energi. Vitenskapen har aldri blitt spurt om å produsere overflod for menneskenes beste.

En høy levestandard betyr at alle samfunnsmedlemmer har tilgang til det de trenger; legehjelp, medisiner, mat, klær, bolig, underholdning, fritid og mye annet. Arbeidstiden kan reduseres og etterhvert kuttes helt ut. Ved å eliminere planlagt knapphet og overproduksjon av identiske produkter fra mange leverandører og ved å legge bak oss behovet for advokater, reklame, banker, forretningsmenn og alle de andre ikkeproduserende yrkene, kunne vi lett skaffe mye mere av det vi virkelig trenger. Dagens middelklasse har høyere levestandard enn fortidens konger. I en ressursbasert økonomi, hvor hovedfokus og målet for vitenskap og forskning er rettet mot en høyere levestandard for alle, kan vår levestandard lett passere alt vi i dag kan innbille oss.
<h2>19. Hvem tar avgjørelser i et ressursbasert samfunn?</h2>
Ingen. Beslutninger nås av ny teknologi sammenholdt med jordas bæreevne. Datamaskiner kan kan skaffe oss de nødvendige oppplysninger via et nett av elektroniske sensorer som dekker hele det fysisk-industrielle komplekset.
<h2>20. Vil de som gjør mye arbeide, slik som leger, forlange mer ressurser enn for eksempel en artist?</h2>
Når ressursene er tilgjengelige for alle uten prislapp og ikke rasjonert, vil våre verdinormer gjennomgå dyptgripende forandringer. De fleste av oss er indoktrinert i et samfunn preget av knapphet – kunstig generert av planlagt utdatering. Jeg er svært mistenksom overfor de som har penger som sitt incentiv.

Det vil ikke være behov for stressende yrker. Vi ser for oss en tilstrekkelig rotering av mannskaper til praktisk talt å eliminere alle stressende jobber inntil de kan fases ut ved hjelp av nyskapende teknikk.
<h2>21. Hva med religionen?</h2>
Venusprosjektets konsepter er ikke i strid med majoriteten av jordas religiøse læresetninger. Den største forskjellen er kanskje at vi ønsker å virkeliggjøre disse høye ideene slik at de kan bli en realitet for planetens nasjoner.

En ressurs innholder materiell vekst for alle om deres land deltar i prosjektet som kalles felles arv. Dette vil gagne alle. De som ikke vil delta, mister disse fordelene.

Alle skal være frie til å utøve den religion de ønsker, men kan ikke presse denne på andre. Alle kan dra hvor de vil uten begrensninger. Hvis de ikke makter å oppføre seg ordentlig, blir de hjulpet i stedet for å bli straffet. Fordelene vil kontinuerlig legges frem for de landene som heller vi gå veien alene.

Dette vil ikke komme i veien for tro, skikker eller tradisjoner. Disse kan ikke utraderes med makt, du kan bare lære opp folk til å kvitte seg med irrelevante overbevisninger. Vi foretrekker denne fremgangsmåten fremfor den militære. Selv om det kanskje tar lenger tid, føler vi at alle etter hver vil se fordelene ved å samarbeide og dele ressursene, slik som USAs stater slo seg sammen en gang og alle grensekonflikter opphørte mellom statene.

Alle land har ressursmangler og vi har en følelse av at alle vil se fordelene. Ingen skal presses.
<h2>22. Når alt kan fås uten prislapp, vil ikke dette ødelegge incentivet?</h2>
Det frie marked skaper incentiv til å gjennomføre ideer, men det fremmer også incentiv for korrupsjon, tyveri og grådighet. Vårt mål er å skape et nytt incentiv-system, som ikke forventer grunne og egoistiske belønninger som rikdom, eiendom og makt. Idag legger finansielle barrierer store hindringer i veien for innovasjon, kreativitet og personlig pågangsmot. I Venusprosjektet vil man være uavhengig av penger i og med at alt er tilgjengelig for den som trenger det.

Vi mener at alle mennesker skal ha tilgang til alle varer og tjenester, medisinsk hjelp, utdanning, ly, mat osv.

Men det er ikke nok å sørge for livsnødvendigheter. Vi har følelsen av at vårt system vil skape et ny form for incentiv. Mennesket trenger utfordringer for å utvikle seg intellektuelt og opprettholde et høyt nivå av nysgjerrighet og en trang til å overvinne problemer. Den utdanningen vi forfekter, innebærer en fornuftig bruk av jordas ressurser samt beskyttelse av miljøet.

Noe av det skamfulle med dagens markedssystem er at mange mennskers liv blir bortkastet – unge jenter i kassa som venter på et salg – menn og kvinner ved samlebåndet som bruker en forsvinnende liten del av sin mentale kapasitet. I morgendagens skole vil folk lære å omgås intelligent, samarbeide og dele ideer, noe som gir oss en bedre verden, og ikke sløse bort ressurser på krig og militærvesen.

Hvis du ikke skjønner hva dette innebærer, tenk på følgende: Da statene i USA slo seg sammen, forsvant samtidig det militære fra statsgrensene, og amerikanerne ble forskånet for områdekonflikter. Det samme kan gjøres på globalt plan om den tilgjengelige vitenskap og teknikk blir benyttet til vårt felles beste.

Disse konseptene er fremkommet ved hjelp av årevis med innsamling av informasjon. Hvis vi lar være å tenke selv, og slår oss til ro med de etablerte institusjonene, vil andre tenke for oss. Jeg tror også på incentivet, men ikke det grunne, egoistiske incentivet som opprettholdes av våre pengeinstitusjoner.

“Hvorfor er vi her?” er et psykologisk spørsmål uten referanser. Teologer har forsøkt å gi oss svaret. Vi svarer at vi er her som et biprodukt av evolusjonen. Den vitenskapelige reaksjonen er ikke spørsmålet “Hvorfor er vi her?”, men “Hvilke prosesser generer forskjellige livsformer?” Dette temaet berøres også i Jacque Frescos bok The Best That Money Can’t Buy, på side 19 i kapitelet “From Superstition To Science.”

Du er opplært til å tro at folk blir inspirert ved tanken på belønning eller penger.

Nesten alle de folkene vi beundrer, har jobbet fordi de ønsket å løse problemer, ikke på grunn av betalingen. Dette gjelder f. eks. Michelangelo, da Vinci, Bell, brødrene Wright, Darwin og mange andre. Kan hende de ble rike som et biprodukt. Folk som er interessert i penger blir vanligvis forretningsmenn eller aksjemeglere; de er sjelden kreative. Jeg har alltid vært mistenksom overfor folk som har inntjening som sin eneste motivasjon. På øyene sør i Stillehavet har folk mer enn nok ressurser. Selv om bananer, kokosnøtter, fisk og brødfrukt fantes i overflod, jobbet de innfødte hele tiden med å lage kanoer, navigasjonsutstyr, hytter og klær. Selv om penger ikke ble brukt, bidro deres incentiv til å forbedre levestandarden.

I tidlige tiders Amerika, kunne en mann og en kone bygge seg et hus i løpet av måneder. I dag tar det 30 år å betale ned et hus, når man tar med alle utgifter til banken og alle de andre som skal ha betalt, selv om de ikke har noe med huset på gjøre.

Hvis du ser nærmere på de som har tilgang til alt de ønsker, vil du se at de velstående ikke spiser 25 måltider om dagen, selv om de har råd. De fyller heller ikke huset sitt med instrumenter eller kjøper hundrevis av biler. Det er ikke tilgang til ressurser som er problemet. Mangelen på ressurser, derimot, er årsaken til de fleste former for kriminalitet, underslag og all slags bedrag.

Ha dette i mente når du ser på at kun noen få nasjoner kontrollerer de fleste av verdens ressurser og utnytter andre land med sin fordelaktige stilling.

Vi ser for oss at hele den tekniske staben og alle andre vil få tilgang til en svært høy levestandard. Incentivet som vil motivere folk er opphør av kriger, grensekonflikter, økonomiske vansker, gjeld og fundamentet for kriminalitet. I det nye samfunnet som Venusprosjektet foreslår, vil folk vokse opp i et miljø som er basert på vitenskapens grunn, samt kunnskapen om samspillet mellom folk og omgivelsene, som opprettholder alt liv.
<h2>23. Er ikke dette i strid med den menneskelige natur?</h2>
H. G. Wells skriver: “Anti-progressive i det tidlige 20.århundre likte å tro at “Den menneskelige natur” aldri endret seg. Det blir som å tro at steinaldermenn følte og tenkte som bankfunksjonærer på landtur i en hule, eller at ideene til Buddha og Konfucius når som helst kunne byttes ut med ideene til Rosseau, Marx eller de Windt. Dette skyldes ikke bare uvitenhet, men desinformasjon om nesten hvert eneste viktige faktum i fortidens erfaringer og dagens menneskelige situasjon.”

Robert Boguslav skriver i “The new Utopians”: ” Som Norman R. F. Maier (og andre) poengterer for mange år siden, blir betegnelsen “Menneskelig Natur” vanligvis benyttet som et skjermbrett vi kan gjemme vår uvitenhet om mennesket bak. Og en av de vanligste forglemmelsene som gjøres når man diskuterer menneskenes atferd, er å ignorere det faktum at menneskets gjerninger blir satt i gang av eksterne eller interne krefter.”

Og som Arthur C. Clark og mange andre forutseende skribenter har poengtert, – enhver som lanserer spørsmålet om menneskelig natur er naiv.

Fra boken “Looking forward” av Jacque Fresco:

“Den gang man visste lite om kulturantropologi, sosiologi og psykologi, var det naturlig å motsette seg reformer ved å si: “Det går ikke. Det er i mot menneskenes natur”. Det er vanskelig for mange å godta det faktum at det de kaller “Menneskelig Natur” ikke eksisterer. Folk er som speil; de reflekterer sine omgivelser. Hvis mennesket var født med en fast “natur” som besto av automatiske reaksjoner, ville sivilisasjon være en umulighet. Vi ville da leve våre liv som mauren, i mønstre som endres lite over tid. Det vidunderlige med oss er at vi blir født med maksimum fleksibilitet.

Fra “The Best That Money Can’t Buy”, side 89, av Jacque Fresco:

Svik, rasisme, nasjonalisme, sjalusi, overtro, grådighet, og egoistisk oppførsel er alle tillærte atferdsmønstre, som blir styrket og oppdatert gjennom vår oppvekst. Disse atferdsmønstrene er ikke arvede karaktertrekk eller “menneskelig natur”, som de fleste er opplært til å tro. Om miljøet forblir uendret, vil tilsvarende atferd oppstå igjen. Når vi kommer til verden, er vi som blanke ark hva forholdet til andre angår.

I den endelige analysen vil enhver dom over uønsket atferd være verdiløs om den ikke forsøker å endre det miljøet som skaper atferden. I et samfunn som sørger for at folk har tilgang til det de trenger, vil konstruktiv atferd bli forsterket, og de som har problemer med å tilpasse seg, vil få hjelp i stedet for fengselsstraff.

Å nærme seg en slags etisk atferd, handler om menneskelige ønsker og idealer. Funksjonell moral vil si evnen til å oppnå et prosessnivå hvor man kan skaffe et bærekraftig miljø for alle.
Med dette tenker vi på å sørge for ren luft og rent vann, varer og tjenester, samt et sunt og skapende miljø som oppfyller våre følelsesmessige og intellektuelle ønsker. Man kan vanskelig tenke seg noen løsninger som alle i et pengesamfunn ville være fornøyd med. Ikke noen av disse planene kan virkeliggjøres uten en omfattende endring av våre sosiale systemer, og at man etter hvert bytter ut pengesamfunnet med en ressursbasert økonomi.
<h2>24. Har vi tilstrekkelig energi til å unngå knapphet?</h2>
Ja. Potensiell, ubenyttet energi er nær sagt ubegrenset om vi nytter varmekonsentratorer i ørkener, vind- bølge og tidevannskilder. Energi fra deler av Golfstrømmen, Islandsstrømmen og Japanstrømmen kunne avhjelpe alle energimangler i verden i dag. Om vi hadde brukt de midlene som er benyttet til militæret i de siste 40 årene på å utvikle ren energi, vile verden vært en langt bedre, sikrere og renere plass for alle.

Det geotermiske potensialet (jordvarme) er nesten ubegrenset og kan lett supplere all den energien vi trenger. Selv om vi bare høster inn 1 prosent av den geotermiske energien i jordas ytre skall, ville vi ha omtrent 500 ganger så mye energi som finnes i jordas gass- og oljereserver. Denne energiformen avgir lite eller ingen svovel sammenlignet med kraftverk drevet av fossilt brennstoff, og avgir ikke nitrogenoksyd. Dessuten legger slike geotermiske installasjoner beslag på små areal sammenlignet med andre typer kraftverk. Å bore etter jordvarme har langt færre miljøkonsekvenser enn andre kilder, og man trenger ingen gruveganger, tunneller, åpne sår i landskapet eller avfallshauger.

Storparten av denne energien er tilgjengelig i de ytre lagene av jordskorpen som er om lag en mil tykk. Denne potensielle energikilden er tilgjengelig over hele verden, fra Andesfjellene i Søramerika til Kaliforniagulfen, i Afrikas Riftdaler, langs Atlanterhavsryggen og langs Bering-stredet.
<h2>25. Hvordan er planen?</h2>
Det er mye mer effektiv å bygge nye byer fra bunnen av enn å fikse de gamle. Nye byer kan benytte ny teknikk, og bli til rene, sikre og foretrukne bosteder. I mange tilfeller vil et sirkelformet design bli brukt.

Vi trenger en oppdatert oversikt over alle planetens ressurser. Den første testbyen eller planleggingssentret vil stå for en global fortegnelse over dyrkbar mark, produksjonsfasiliteter, transport, teknisk personell, befolkning og alle andre bestanddeler i en bærekraftig kultur. En slik oversikt vil gjøre oss i stand til å kartlegge en global løsning for hvordan vi gjør sosial og teknisk utvikling human, og samtidig basert på jordas bæreevne og befolkningens behov. Den enkleste måten å få til dette på, er ved hjelp av en dataoversikt over planetens ressurser som hele tiden blir oppdatert.

Den første byens oppgave vil bli å teste ut denne løsningen og gjøre de nødvendige endringene. Den vil også drive den nye sosiale planen fremover på mange plan med bøker, filmer, magasiner, temaparker, tv, radio, seminarer og teater, samt å skape og eksperimentere med automatiske byggeprosesser for neste byprosjekt. Forskningen her vil også ta sikte på å utvikle rene energikilder, og å avhjelpe mangler ved å utvikle nye materialer.

Det nye systemet vil skaffe alt vi trenger i overgangsperioden. For å opprettholde sivilisasjonen må vi koordinere avansert teknologi og tilgjengelige ressurser med en human tilnærming til de globale systemene. Eksempelvis vil befolkningen i et område avgjøre hvor mange sykehus og skoler som er nødvendig, og hvilket utstyr som må skaffes. Noen sykehus vil være mobile, andre vil bli prefabrikert på land eller til havs.

I overgangsperioden vil områder hvor det er knapphet på ressurser bli utstyrt med varmekonsentratorer for å koke og sterilisere vann. Mat til disse områdene kan bli dehydrert og komprimert for å spare plass i frakten. Innpakningen kan være oppløselig og fungere som gjødsel. Regioner uten dyrkbar mark kan benytte vannkulturer, fiskefarmer og havbruk. Energien kan komme fra vinden, sola, varmekonsentratorer, bølger, biomasse, jordvarme eller andre løsninger.

Et tverrfaglig team av kvalifisert personale vil, etter behov, jobbe med automatiske systemer for å produsere og skaffe varer og tjenester i stor skala. Dette kan bli fremtidens hær, en stor, fredelig mobilisering som skal bevare og gjenopprette jorda og menneskene. Dette er aldri blitt gjort tidligere og kan kun gjennomføres om ikke pengene er til hinder. Spørsmålet blir da ikke om vi har råd, men om vi har ressursene og kreftene til å bevege oss i denne nye retningen.
<h2>26. Hvordan skal ressursene fordeles rettferdig?</h2>
Varer og tjenester skal distribueres uten penger eller vekslingsmidler og det gjøres ved å etablere distribusjonssentra. Disse kan gjerne sammenlignes med messer, hvor fordelene med nye varer blir forklart og demonstrert. Sentrene vil vise hva som er nytt og de blir oppdatert hele tiden. Hvis du besøker Fram-museet, kan du for eksempel sjekke ut et kamera ved inngangen og returnere det ved utgangen eller i et annet senter etter bruk. Dette eliminerer lagring og vedlikehold.

Ved siden av datastyrte sentre rundt omkring, vil ethvert hjem ha en tredimensjonal flatskjerm. Hvis du ønsker deg en gjenstand, kan du bestille online, og gjenstanden leveres automatisk til ditt hjem uten faktura. Dette vil gjelde alt man trenger slik som husholdningsartikler, klær, utdannelse, helsestell, underholdning, osv.

Råmaterialer for produksjon kan fraktes automatisk direkte til fabrikkene ved hjelp av båter, monorails, magnetiske tog, rørpost eller lignende. Et automatisk, datastyrt lagersystem vil holde oversikten og koordinere produksjonen slik at etterspørselen blir dekket. På denne måten kan vi få balanse i produksjonen. Da unngår vi mangler, overproduksjon og avfall.

I dag er det over 75 prosent sløseri og avfall i produksjonen av materielle goder. I en ressursbasert økonomi vil alt avfall bli resirkulert. Man vil prioritere å lage alt i høyeste kvalitet slik at saker varer lenger og trenger minimalt med vedlikehold. Elektroniske gjenstander vil ha utskiftbare deler som lett kan byttes ut. Planlagt utdatering vil opphøre, slik at det vil bli slutt på siste mote og trendvarer. Dette vil minke avfallsmengden merkbart.

Man vil også kunne spare energi i transportseksjonen, hvor man i stedet for å laste containere, kan laste av hele seksjoner av tog og skip, for så å erstatte denne delen med en annen ferdig lastet del. Dette vil spare tid og energi i havner og på stasjoner og flyplasser. En seksjon for passasjerer og bagasje kan fjernes mens en annen lastes inn, slik at transporten er rask og effektiv. All transport vi være elektrisk.

I et kybernert samfunn vil folk ha mer tid til å dyrke sine egne interesser, som å studere, drive med kunst og forskning, reise, osv. Mulighetene for glede seg ved forskning, studering og deltagelse vil være langt større enn i dag.

Yrker som ikke gavner fellesskapet, slik som bankvirksomhet, forsikring, reklame, pr, salg, militærvesen, advokater, aksjemeglere osv, vil utvikle seg i retning av mer anvendelige profesjoner.
<h2>27. På hvilken måte kan folk garanteres deltagelse?</h2>
Når man ikke lenger har penger og personlig vinning som mål, er det lite som kan oppnås ved å påvirke opinionen, forfalske informasjon eller utnytte andre mennesker. Ingen grunnleggende sosiale barrierer vil hindre noen i å delta eller å komme med nye ideer. Hovedmålet er full adgang til informasjon, og levering av varer og tjenester til alle.

I dag er ethvert barn som henger på senteret eller setter sprøyter et bortkastet liv som samfunnet må betale for. I et ressursbasert samfunn vil barna ha steder å være hvor de kan lære, eksperimentere og treffes. Jo mer intelligente barna våre blir, jo bedre vil samfunnet kunne bli.
<h2>28. Hvordan er undervisning, samarbeide og helsevesen bygget inn i systemet?</h2>
Hvis vi ønsker at barn skal lære en positiv, konstruktiv måte å omgås hverandre på, og bli i stand til å bidra til samfunnets utvikling, er det smart å skape et miljø hvor ønsket atferd blir utviklet. For eksempel; om barn ønsker å lære å sette sammen et lite motorkjøretøy, er det fint med bil hvor fire barn kan løfte karosseriet, mens to andre monterer hjulene. Hvis hele bilen kan settes sammen på denne måten, vil alle bidra underveis. Slik undervisning vil hjelpe studentene å oppdage fordelene ved samarbeid.

Kroppsøving vil ikke være pålagt, men en del av vanlig undervisning. En attraktiv butikk kan for eksempel plasseres på en høyde ute i en innsjø. For å komme seg dit, må barna ro over sjøen og klatre opp på toppen av øya. Da får man, ved siden av treningen, en følelse av mestring som bedre helsen og incentivet.
<h2>29. Hvordan kan vi gjøre oss uavhengig av lovverk?</h2>
I dag forsøker man å kontrollere menneskelig atferd ved å sette i verk lover eller regler uten at det fysiske miljøet som produserer uønsket atferd endres. Når jordas ressurser blir vår felles arv, vil irrelevante lover og sosiale avtaler forsvinne. I en ressursbasert økonomi vil ikke sosialt ansvar være betinget av lover eller maktbruk. Livsmiljøet kan designes slik at misbruk ikke er mulig. Et eksempel er byer hvor varer og tjenester er gratis. Dette vil avskaffe tyveri. Da er man ikke avhengig av å vedta lover som skal forhindre og straffe misbruk. Det er mer snakk om å planlegge slik at feil ikke kan oppstå. Da vil mange lover være unødvendige.

Vi tar sikte på å avskaffe de systemene som skaper korrupsjon og lidelse. I en by med sikker, ren kollektivtransport, trenger vi intet politi for å overvåke fartsbøller, ta sjåfører som unngår å følge skiltene eller kontrollere papirer.

Andre eksempler er lufta og vannet. Selv om begge er livsnødvendigheter, finnes det ingen reguleringer av hvor mange åndedrag man tar i timen, fordi det er overflod av luft for tiden. Ingen overvåker en kilde for å se hvor mye vann som fjernes, selv om rent vann er en livsnødvendighet. Ved overflod trenger man ingen overvåkning.

Jeg må presisere at denne måten å nærme seg global styring ikke har noe felles med de målene som dagens lille finanselite ønsker, hvor de selv kan styre og hvor menigmann er deres tjenere. I denne nye planen gjøres enhver jordboer i stand til å oppfylle sine egne ønsker uten å være underordnet et styrende forretningskonglomerat.

Et samfunn med en human styring “planlegger ut” lover og regler ved å gjøre alt tilgjengelig for alle uansett rase, tro eller hudfarge. Det er vanlig å tro at en regjering vedtar lover for å bedre folks liv. I virkeligheten er lovene et resultat av utilstrekkelighet.

Spørsmålet blir: “Kan vi vokse forbi det punkt hvor “noen” må ta avgjørelsene for oss?”

For bedre å forstå naturens lov, må menneskene forholde seg til naturen som opprettholder alt liv. Hele naturen er underordnet naturlovene. Naturlovene kan ikke overtredes uten alvorlige konsekvenser for individer eller samfunnet. Naturlovene dominerer i alle levende systemer. Uten vann, sol og næringsstoffer dør plantene og dyrene.

Et miljø med knapphet, sult og fattigdom er en trusel mot oss alle.
<h2>30. Hvordan kan vi overlate beslutningsfattingen til kyberneringen?</h2>
Når datamaskinene etter hvert har sensorer i alle områder av det fysiske og sosiale miljøet, kan vi bli i stand til å oppnå sentralisert beslutningsfatting. I en global, ressursbasert økonomi, vil ikke avgjørelser baseres på lokalpolitikk, men ut fra helhetlige metoder for å løse problemer.

Det sentrale systemet kan linkes til forskningslaboratorier og universiteter, hvor alle data overvåkes og oppdateres kontinuerlig. Vi har i dag allerede tilgang til mesteparten av den teknologien som trengs for en slik infrastruktur. Hovedforskjellen på dagens datateknikk og det systemet vi anbefaler, er at vårt system strekker sitt nervesystem helt ut i alle områder som er relevante i det sosiale komplekset. Systemet holder balansen mellom produksjon og distribusjon, og jobber med en balansert økonomi. Teknikken med industriell elektronisk respons kan benyttes i hele den globale økonomien.

I landbruket vil eksempelvis datamaskiner måle grunnvannstanden, næringsinnholdet, insekter, sydommer osv. Når disse data blir analysert, kan vi lettere ta riktige avgjørelser.

Datamaskiner og kunstig intelligens vil fremme endringer. De vil innføre trinnvise ytelser. Det er tvilsomt om mennesker vil ha noen viktig oppgave når det gjelder å fatte beslutninger i slutten av dette århundret. Etter hvert vil kunstig intelligens og maskinell beslutningsfatting forvalte alle ressurser til vårt felles beste.

Resultatet blir en mer human og meningsfylt tilnærming til det å skape morgendagens sivilisasjon. Ikke basert på den enkeltes mening og ønsker, men på en basis av en forståelig oversikt over all ressurser, energikilder og eksisterende teknologi, uten at noen nasjon eller gruppe skal særbehandles.

Vi kan gjøre dette ved å benytte store dataprosessorer til å hjelpe oss med å definere de mest humane og best tilpassede måter å forvalte miljøspørsmål og menneskelige affærer. Dette er i grunnen det regjeringer og styresmakter holder på med. Med maskiner som prosesserer trillioner av bits med informasjon hvert sekund, er maskinene langt bedre til å behandle informasjon enn oss. De kan konkludere med rettferdige og bærekraftige avgjørelser om utvikling og om fordeling av ressurser. Med et slikt verktøy kan vi legge politiske beslutninger basert på ønsker om makt og personlige fordeler bak oss.
<h2>31. Hvordan vil man plukke ut en bolig?</h2>
Et eksempel på den store valgfriheten man har i en ressursbasert økonomi, er måten man plukker seg ut en bolig. Et par kan besøke et arkitektursenter hvor de blir plassert foran en meterhøy, klar halvkule. Kvinnen beskriver det huset de ønsker og hvilke interesser de har. Huset oppstår i 3D i kulens sentrum. Det roterer sakte for å gi et inntrykk av interiør og fasade. Mannen tilføyer kanskje noe som leder tankene til en litt større balkong, og 3D-bildet justeres. Etter at ønskene er presentert, tilbyr maskinen forskjellige alternativer. Etter å ha gjort et valg, kan paret gå inn i et miljø hvor de opplever resultatene av sine valg, og hvor de stadig kan gjøre endringer.

Når valgene er tatt, settes produksjonen i gang. En computer velger materialer for effektivitet og holdbarhet. Alle elementer kan endres og skiftes ut etter ønsker og behov hos beboerne.

Dette er reelt, individuelt valg. I et pengesamfunn lever folk flest i nærheten av jobben med et hus, en bil og et levesett de har råd til (eller ofte; ikke har råd til) i stedet for slik de faktisk ønsker. De er bare så fri som deres kjøpekraft tillater dem. Mange velstående velger bolig bare for å imponere andre med sin status.

I en ressursbasert økonomi endres boligens funksjon fra statussymbol eller ly, til å reflektere individets person og interesser.
<h2>32. Hvordan blir familiens rolle?</h2>
I dagens samfunn jobber både mannen og kvinnen. Pengeøkonomien har undergravd familiesamhold og barneoppdragelse. Foreldrene har liten tid med barna sine, og blir hele tiden forstyrret og stresset av regninger, forsikringer, utdanning og levekostnader som bare blir dyrere og dyrere.

En av de største fordelene med et nytt samfunn kan vise seg i denne sektoren. Kortere arbeidstid vil gi familiene større mulighet til å leve ut sine ønsker. Fri tilgang til varer og tjenester vil gjøre hjemmet til et hyggelig sted å være uten det økonomiske presset som ødelegger hverdagen for så mange.

Vil da folk bli lykkeligere i et slikt samfunn? Kanskje er det ikke lykke vi søker: lykke er en individuell størrelse, og blir derfor individuelt definert og oppnådd. Vårt mål er å skape et samfunn der folk står fritt i å velge sitt livs prosjekter, utvikle sitt potensial, og følge sine drømmer uten at staten skal blande seg inn og uten at penger er til hinder for dem.

En ressursbasert økonomi vil tilby kunstsentra, musikksentra, teaterprosjekter, og muligheter for folk til å videreutdanne seg for å følge sine interesser. Og selv om folk er økonomisk trygge, vil man fremdeles ha utfordringer nok til å stimulere incentiver og kreativitet.
<h2>33. Hvilke former for press vil bli lettet i et samfunn bygget på Venusprosjektets ideer?</h2>
Den viktigste erfaringen vi kan gjøre er at mennesker som er fri fra gjeld, usikkerhet og frykt blir mye vennligere. Ingen vil lenger være ute etter å selge deg noe, eller lure fra deg penger. I en ressursbasert økonomi vil grunnlaget for usunn aggresjon være utradert. Folk vil ikke lenger være tynget ned av bekymringer som legger beslag på vår oppmerksomhet, slik som lån, helseutgifter, forsikringer, økonomiske nedgangstider, oppsigelser, depresjoner og skatt. Når vi kvitter oss med disse byrdene og fjerner de forholdene som skaper misunnelse, grådighet og konkurranse, vil våre liv bli langt mer meningsfulle. Da kan vi kanskje, for første gang, få erfare hva det vil si å være human.

Når vi forbedrer livet til våre medmennesker, beskytter miljøet og arbeider i retning overflod, kan alle få et liv som er rikere og sikrere. Hvis slike verdier ble gjort gjeldende, ville det gjøre oss i stand til å oppnå en mye høyere levestandard på relativt kort tid; en levestandard i stadig forbedring.

Folk ville da ha friheten til å søke en hvilken som helst konstruktiv beskjeftigelse uten å føle de økonomiske begrensningene, hindringene og skattleggingen som er innebakt i pengeøkonomien. Med konstruktiv beskjeftigelse mener vi alt som bedre livet til individet og de andre. Når utdanning og ressurser er tilgjengelig for alle uten betaling, vil det menneskelige potensialet være uten grenser. En slik radikal endring vil gi folk muligheten til å leve et lenger, mer meningsfullt og sunnere liv. Suksess vil da måles i hvor godt en har lykkes med å oppnå sine mål og ikke i rikdom, eiendom og makt.
<h2>34. Hva er det viktigste aspektet ved dette prosjektet?</h2>
Det absolutt viktigste aspektet ved dette prosjektet er innføringen av en sosial retning hvor alle nasjoner samarbeider om å gjenopprette miljøet innenfor en ressursbasert økonomi. Målet er at alle planetens folk skal dele jordas ressurser som en felles arv. Dette ser ut til å være den eneste prosessen som kan få slutt på den nåværende kretsingen rundt krig, fattigdom, sult, politisk korrupsjon og miljøforverring. Teknikken vi presenterer vil gjøre det mulig for hele befolkningen å oppnå en svært høy levestandard; høyere enn vi har trodd var mulig.

35. På hvilken måte er dette prosjektet bedre enn andre foreslåtte samfunnsideer?
Mange nye samfunnsideer ønsker seg en forbedret levestandard innenfor dagens systemer, men vi ser på slikt som lappverk. Ved et økonomisk sammenbrudd vil et slikt samfunn klappe sammen. Sett fra vårt ståsted er ikke dette en adekvat løsning, men heller en privatkapitalistisk lapping som bare vil hjelpe noen få utvalgte. Vi har ingen ting imot alternative sammfunnsideer, men de tar ikke problemene på alvor. De skygger unna nasjonale og internasjonale konflikter, arbeidsløshet, oppsigelser på grunn av teknisk fremskritt, miljøødeleggelser, politisk korrupsjon og alle andre kunstige produkter av dagens samfunn.
<h2>36. Kan individer leve utenfor byene?</h2>
Fok kan selvfølgelig leve akkurat hvor de vil, særlig etter hvert som forskningen på energiuavhengige hus utvikles, men det vil være mange fordeler ved å bo i byene.

Den nye byen vil tilby et totalt miljø med rent vann og ren luft, helsestell, skikkelig ernæring og adgang til informasjon og utdanning for alle. Byene vil inneholde kunst- og musikksentra, velutstyrte maskinforretninger, forskningslaboratorier, hobby- og sportsarenaer og produksjonsområder. De nye byene vil også by på all slags avkobling i kort avstand fra boligområdene. Dette er en uunngåelig teknisk utvikling. Avfallshåndtering, ren og fornybar energi, og alle slags servicetilbud kan ordnes av integrerte datasystemer. Mens de menneskelige valg angående livsstil og personlige ønsker blir tatt av individet selv.

Folk kan selvfølgelig bo hvor de vil. Men byene er planlagt med mye åpent landskap, parker og skoger. I boligområdene vil det være så mye beplantning og trær at man oppnår en følelse av privatliv.

Vårt forslag til bymiljø representerer oppnåelige, bærekraftige og sofistikerte omgivelser som kan bidra til å bære frem det beste av menneskelig potensial. Her får du ikke bare ressurser og informasjon, men byene vi også være universiteter i konstant vekst, der målet er å oppmuntre til individualitet, kreativitet og samarbeid, og hvor man har omsorg for hele mennesket og miljøet vi lever i.

Veusprosjektet tar ikke sikte på å frembringe like individer. Målet er å tilby alle best mulig verktøy og informasjon ut fra ens behov. Systemet tar også mot konstruktiv kritikk av sine forslag, sin arkitektur og andre aspekter ved det sosiale systemet.
<h2>37. Hvordan skjer distribusjonen av mat og andre saker, som telefoner, computere eller bøker?</h2>
Distribusjon av varer og tjenester uten betalingsmidler vil bli gjort ved at man etablerer distribusjonssentra. Disse vil fungere som utstillinger eller messer hvor et produkt blir vist frem og forklart. Når en person da besøker f. eks. Frognerparken, sjekker han ut et kamera eller lignende fra sentret, og siden leverer han det tilbake ved utgangen. På denne måten unngås lagring og vedlikehold. I hvert hjem i boområdene vil det være en 3D flatskjerm. Når du har et ønske, sender du en ordre og gjenstanden leveres hjem til deg.

Råvarer for produktene kan transporteres direkte til fabrikkene med automatiske transportsekvenser; båter, monorail, rør og trykksystemer. Et automatisk, datastyrt varetellingssystem inkluderer både fabrikkene og distribusjonssentrene for å koordinere produksjon og etterspørsel. På denne måten kan man få en balansert husholdning. Underskudd, overproduksjon og avfall blir eliminert i et slikt system.
<h2>38. Vil det finnes kjøretøy som ikke er automatiske, og hvordan kan man unngå misbruk av disse?</h2>
Ja, det vil finnes slike kjøretøy med innebygde sikkerhetsrutiner. Hvis sjåføren overskrider disse, stopper kjøretøyet ved veikanten og gjennomgår sikkerheten med sjåføren. Hvis dette ikke hjelper, er bistand underveis. Og da snakker vi ikke om bevæpnet politi, men om folk som kan avhjelpe situasjonen.

39. Hvorfor er en såvidt revolusjonær idé som Venusprosjektet nødvendig?
Vårt nåværende system er ute av stand til å tilby alle høy levestandard. Systemet sikrer heller ikke miljøet, for bunnlinjen er profitt. Og vi kan ikke legge all skyld på forretningslivet. De er nødt til å handle på denne måten for å beholde konkurranseevnen. Etter hvert som automatiseringen og kyberneringen øker, vil flere og flere miste jobben sin til maskiner. Da vil stadig færre være i stand til å handle varer og tjenester, selv om våre muligheter til å skape overflod stadig vil være der. Dette er grundig dokumentert i Jeremy Rifkins nye bok: The End of Work: The Decline of the Global Labor Force and the Dawn of the Post-market Era (Putnam, 1995). Venusprosjektet tilbyr en fresk tilnærming som reverserer de negative effektene ved automatisering og innføring av kunstig intelligens. Prosjektet eliminerer de katastrofale konsekvensene dette kan ha; at millioner av folk blir arbeidsløse, både fagfolk og arbeidere.
<h2>40. Hvorfor er du motstander av penger?</h2>
Med tilstrekkelig dyrkbar mark, fabrikker, ressurser og teknisk personell, kunne vi bygge alt vi ville og enda tilby overflod, selv om pengene ikke eksisterte. Under depresjonen var det støvsugere i utstillingsvinduene og biler hos forselgerne. Jorda var stadig det samme stedet. Folk hadde bare ikke penger i lommeboka og dermed liten kjøpekraft. Tidlig i 1. verdenskrig hadde USA om lag 600 førsteklasses kampfly. I løpet av kort tid produserte landet over 90 000 kampfly pr år. I begynnelsen av krigen spurte man: Har vi tilstrekkelig med penger til å klare disse krigsutgiftene? Svaret var – Nei, vi har verken pengene eller gullet som behøves, men vi har ressursene. Det var tilgjengelige ressurser og personale som gjorde USA i stand til å oppnå den produksjonen og effektiviteten som trengtes for å vinne krigen. Det ser ut til at et lands virkelige velstand ligger i naturressurser og sine folk som jobber i retning en mer human livsstil gjennom å eliminere knapphet. All
e sosiale systemer, uavhengig av politisk syn, religiøs tro eller overbevisninger, avhenger av naturressurser — dvs. rent luft, rent vann, dyrkbar jord, og industriell kapasitet samt teknisk personale for å skape en høy levestandard. Pengesystemet ble skapt for hundrevis av år siden og var neppe passende den gangen heller. I dag benytter vi det samme, gammeldagse systemet som sannsynligvis har ansvaret for de fleste av dagens problemer. Jeg tviler ikke på at selv dagens mest velstående person vil komme langt bedre ut av det i den samfunnsformen som Venusprosjektet foreslår.
<h2>41. Tar du sikte på å benytte en teknologisk elite for å bestemme retningen for dette nye samfunnet?</h2>
Nei. Venusprosjektet ønsker et kybernert samfunn der datamaskiner kan erstatte det utdaterte spillet med å velge politikere som i de fleste tilfeller representerer skjulte kapitalkrefter. Teknikken vil aldri diktere eller overvåke individets liv, da dette vil bli ansett som sosialt upassende og dessuten lite produktivt. Filmer som 1984, Brave New World, Blade Runner, og Terminator 2 har sådd engstelse hos en del folk hva angår teknologisk styring. Venusprosjektets eneste mål er å heve det spirituelle og intellektuelle potensial hos alle, mens man samtidig etterkommer individuelle, materielle behov.

Mange som jobber i private firmaer har sagt at de føler seg som tjenere i private diktaturer fra det øyeblikk de stempler inn. Venusprosjektet vil, på sin side, benytte det beste av teknikken for å bedre alles liv. I vårt forslag vil arbeidsdagen bli avkortet, noe som gir folk mer fritid, sunnere livsstil og en miljø fritt for stress.

42. Hvorfor er det så viktig at samfunnsavgjørelsene skal tas av maskiner?
Alt tyder på at teknologien beveger seg i denne retningen. Når maskiner og kunstig intelligens fortsetter å utvikle seg via feedback fra miljøet, kan maskinene komme frem til bedre løsninger på hvordan samfunnet skal driftes. I dag kan automatiserte systemer styre en rakett til fjerne planeter. I et kybernert samfunn med spesialisert teknologi vil vi etter hvert legge bak oss behovet for menneskelig deltagelse i styre og stell og i produksjon og distribusjon av varer og tjenester. Ved hjelp av kybernerte systemer kan vi lett oppnå en balansert økonomi. Dette vil frigjøre folk fra dagens kjedelige og monotone arbeidsoppgaver. De fleste jobber vil etter hvert bli faset ut.
<h1>43.</h1> <h2>Hva vil folk ta seg til?</h2>
De vil engasjere seg i all slags forskning og utvikling, kunst og håndverk, reiser og opplevelser, samt delta i alt det som den ubegrensede fremtiden vil by på. Når vi innser potensialet i den kybernerte og datastyrte teknologien som har til hensikt å bedre folks liv, kan vi bli vitne til den mest revolusjonære endringen i menneskets historie. Etter hvert vil teknikken utviske alle kunstige grenser mellom nasjonene; slik vi allerede ser er i gang med satelittkommunikasjon og personlige datamaskiner. I dag er det nesten umulig for nasjonene å sensurere ideer og informasjon.
<h2>44. På hvilken måte garderer man seg mot maktmisbruk i samfunnet du ser for deg?</h2>
I et ressursbasert samfunn legger vi behovet for penger bak oss. Penger er roten til det aller meste av korrupsjon. Samfunnet vi ser for oss gjør alle varer og tjenester tilgjengelige uten regning. Dette kan styresmaktene stelle med, da vi legger bak oss behovet for politikk i samfunnsplanleggingen. I dag er politiske avgjørelser styrt av innflytelsen fra makteliten. Det kybernerte samfunnet vil bare forvalte og forbedre distribusjonen av ressurser, skaffe ren luft og rent vann, samt alt det som løfter menneskets hverdag. Meningen er ikke å kontrollere folks liv, snarer tvert i mot, samfunnet vil oppmuntre individuelt initiativ og oppfinnsomhet langt mer enn dagens pengeorienterte samfunn kan.

Det er mange som frykter kybernerte systemer. Frykten er ubegrunnet. Det er ikke teknikken som skal fryktes. Vi burde heller passe på at ikke teknikken blir misbrukt, det er misbruket som er farlig.
<h2>45. Hvorfor er det så viktig å fremheve menneskelig atferd i stedet for menneskelig natur?</h2>
Den vanlige oppfatningen av menneskelig natur som et sett forhåndsbestemte oppførselsmønstre og verdier som alle mennesker har innebygd, eksisterer ikke. Det vi snakker om er atferd og verdier, som helt sikkert kan endres. Hvis ikke ville vi stadig levd i huler.

Spørmålet som bør stilles er: “Hvilke faktorer former menneskelig atferd?” Vi har følelsen av at menneskelig atferd er som et hvert naturfenomen. Skikker, atferd og verdier er resultatet av vår kultur. Om omgivelsene forblir uendret, vil samme type oppførsel og problemer oppstå. Venusprosjektet foreslår et miljø som kan bringe fram det beste i menneskelig atferd og maksimere velvilligheten overfor alle nasjoner.

Se for eksempel på situasjonen etter annen verdenskrig: de mest respektable familier slåss om matrester. Når folks basale behov ikke blir dekket, gjør de hva som helst for å opprettholde livet for seg selv og sine. Ved å dekke alles behov i dette deltagende demokratiet og tilby en meningsfylt og produktiv utdanning, kan vi redusere uønsket atferd dramatisk.