24. Er ikke dette i strid med den menneskelige natur?
H. G. Wells skriver: “Anti-progressive i det tidlige 20.århundre likte å tro at “Den menneskelige natur” aldri endret seg. Det blir som å tro at steinaldermenn følte og tenkte som bankfunksjonærer på landtur i en hule, eller at ideene til Buddha og Konfucius når som helst kunne byttes ut med ideene til Rosseau, Marx eller de Windt. Dette skyldes ikke bare uvitenhet, men desinformasjon om nesten hvert eneste viktige faktum i fortidens erfaringer og dagens menneskelige situasjon.”
Robert Boguslav skriver i “The new Utopians”: ” Som Norman R. F. Maier (og andre) poengterer for mange år siden, blir betegnelsen “Menneskelig Natur” vanligvis benyttet som et skjermbrett vi kan gjemme vår uvitenhet om mennesket bak. Og en av de vanligste forglemmelsene som gjøres når man diskuterer menneskenes atferd, er å ignorere det faktum at menneskets gjerninger blir satt i gang av eksterne eller interne krefter.”
Og som Arthur C. Clark og mange andre forutseende skribenter har poengtert, – enhver som lanserer spørsmålet om menneskelig natur er naiv.
Fra boken “Looking forward” av Jacque Fresco:
“Den gang man visste lite om kulturantropologi, sosiologi og psykologi, var det naturlig å motsette seg reformer ved å si: “Det går ikke. Det er i mot menneskenes natur”. Det er vanskelig for mange å godta det faktum at det de kaller “Menneskelig Natur” ikke eksisterer. Folk er som speil; de reflekterer sine omgivelser. Hvis mennesket var født med en fast “natur” som besto av automatiske reaksjoner, ville sivilisasjon være en umulighet. Vi ville da leve våre liv som mauren, i mønstre som endres lite over tid. Det vidunderlige med oss er at vi blir født med maksimum fleksibilitet.
Fra “The Best That Money Can’t Buy”, side 89, av Jacque Fresco:
Svik, rasisme, nasjonalisme, sjalusi, overtro, grådighet, og egoistisk oppførsel er alle tillærte atferdsmønstre, som blir styrket og oppdatert gjennom vår oppvekst. Disse atferdsmønstrene er ikke arvede karaktertrekk eller “menneskelig natur”, som de fleste er opplært til å tro. Om miljøet forblir uendret, vil tilsvarende atferd oppstå igjen. Når vi kommer til verden, er vi som blanke ark hva forholdet til andre angår.
I den endelige analysen vil enhver dom over uønsket atferd være verdiløs om den ikke forsøker å endre det miljøet som skaper atferden. I et samfunn som sørger for at folk har tilgang til det de trenger, vil konstruktiv atferd bli forsterket, og de som har problemer med å tilpasse seg, vil få hjelp i stedet for fengselsstraff.
Å nærme seg en slags etisk atferd, handler om menneskelige ønsker og idealer. Funksjonell moral vil si evnen til å oppnå et prosessnivå hvor man kan skaffe et bærekraftig miljø for alle.
Med dette tenker vi på å sørge for ren luft og rent vann, varer og tjenester, samt et sunt og skapende miljø som oppfyller våre følelsesmessige og intellektuelle ønsker. Man kan vanskelig tenke seg noen løsninger som alle i et pengesamfunn ville være fornøyd med. Ikke noen av disse planene kan virkeliggjøres uten en omfattende endring av våre sosiale systemer, og at man etter hvert bytter ut pengesamfunnet med en ressursbasert økonomi.
|
|
|
|
|---|
