Zeitgeistbevegelsen

13. Er det ikke mulig å tenke seg en samfunnsendring via bevisst og logisk progresjon?

Vi vil ikke oppnå noen løsning ved å benytte fornuft eller logikk. Vi lever ikke i en fornuftig eller logisk verden. Historien kan ikke vise til ett eneste samfunn som endret seg med hensikt for å tilpasse seg en skiftende tid. De faktorene som virkelig står for endringer, er det biososiale presset som eksisterer innenfor alle samfunnsformer. Det som skaper endringen er naturlige eller økonomiske hendelser som umiddelbart truer store deler av befolkningen.

Noen av de forholdene som skaper endringer kan være begrensede ressurser, kriger, overbefolkning, epidemier, katastrofer, økonomiske nedgangstider, tap av jobber, automatisering av arbeidsplasser, samt en politisk ledelse som ikke er i stand til å hanskes med disse problemene.

Katastrofer og større teknologiske endringer kan føre til forandring. Da jordbruket ble innledet, førte det til en viktig endring i samfunnsformene, på samme måte som den industrielle revolusjon, og som innføringen av penger som betalingsmiddel. I et historisk perspektiv, virker alle disse endringene positive. Men den gangen de ble innført, mistet mange jobbene sine, nye kunnskaper ble krevet, og tidligere levemåter forsvant.

Den retningen en endring tar, er ikke alltid til beste for menneskene. Forandring er risikabelt. Det er kunstige eller reelle tap og knapphet som driver økonomien fremover. I dag ser vi makthungrige ledere med kontroll over våpen så sterke at de kan utslette hele nasjoner eller gjøre jorda ubeboelig. Menneskenes potensial for nyvinning og kreativitet overstiger langt deres tendens til å ødelegge, men hver gang vi utøver destruktiv makt, tar vi tusen skritt tilbake for ett skritt frem.

Historien viser at slett ikke alle forandringer vi har sett har vært til det beste for menneskeheten eller jordas bæreevne. Mange ønsker seg tilbake til en enklere tilværelse på grunn av dette.

Jeg mener ikke at disse gamle institusjonene skal kastes på båten; det er bare det at de er blitt upraktiske. Dessverre vil det kanskje kreve et samfunnsmessig og økonomisk sammenbrudd for å knekke det gamle systemet og dets institusjoner. I dag må nok folk miste tiltro til sine folkevalgte, for at en merkbar endring skal finne sted. Da vil ønsket om alternative løsninger komme på banen. Og selv om vi kan håpe at dette vil føre til et lysere, nytt kapitel i det menneskelige drama, er det nok mere trolig at kursen blir satt mot et slags diktatur, kanskje til og med en amerikansk fascisme, som presenteres for folket som beskyttelse mot deres egen, utilstrekkelige kultur.

Men det er ikke nok å peke på de begrensningene som kan true nasjonenes sjanse til å overleve. Den utfordringen som nå møter alle kulturer i den teknologiske hverdagen, er å sørge for en smidig overgang til å kunne introdusere et nytt tenkesett som omfatter våre liv, vårt miljø og hvordan vi skal stelle oss.

Det er nå påkrevet at alle nasjoner samarbeider om en global planlegging av nye alternativer som tar høyde for samfunnsmessige spørsmål. Dette er faktisk den eneste veien å gå om vi vil unngå at den siviliserte verden driver mot undergangen. Hvis menneskeheten skal klare å samarbeide om felles vekst, vil det være nødvendig at alle har tilgang til ressursene.