Zeitgeistbevegelsen

Det er mange som ser feilene i dagens samfunn. Alle aviser og radioer er fulle av klimakriser, matvarekriser, hungersnød, finanskriser og miljøkriser. Vi får en rekke velmenende institusjoner som engasjerer seg i miljøvern, lokalsamfunn, isbjørner og regnskogen, og en rekke organisasjoner som Attac, som tydeligvis ser pengeøkonomiens opplagte mangler og systemfeil, men mangler mot til å ta å ta ondet ved roten. Vi må våge å løpe linen helt ut.

Ren luft - rent vann...

Roten til alt ondt

Pengene ble i sin tid etablert for å sikre tilgang til begrensede ressurser. I dag har vi en helt annen situasjon, hvor ressursene viser seg å være enorme, både når det gjelder varer, energi, vann og mat. Det vi trenger er ikke penger – det er tilgang til ressursene. Nå viser det seg dessverre at pengene opptrer som det store hindret for å få tilgang til ressursene – for mange her på kloden. Det står nemlig ikke på mat, medisiner eller rent vann, det står på kjøpekraft. Det er manglende kjøpekraft som hindrer barn i fattige områder av verden å spise det de trenger. På andre deler av kloden er fedme et utstrakt problem. Det dreier seg altså igjen om distribusjon og likhet. Like rettigheter kan vi ikke oppnå før alle jordens ressurser er erklært vår felles arv. Det får vi ikke til før vi har fjernet pengene (som vi altså ikke trenger). Pengenes optimale produksjon er krig, som vi vil oppleve igjen og igjen så lenge vi lar dem styre.
Dessuten er det lite fellesskapstanke bak ideen om at rikingenes bankkonti fetes opp av fattige folks lånerenter. Men det er slik det virker. Vil vi det da?

New deal

Nå har jeg i årevis sett etter et bærekraftig alternativ til pengeøkonomien. Jeg har sans for kollektivtanken og for bytteringer. Men det virkelige overblikket over denne problemstillingen fikk jeg ikke før jeg begynte å sette meg inn i tankene til industridesigner og sosialingeniør Jacque Fresco.
Fresco er en gammel mann, og han har syslet med dette siden han som unggutt i Statene opplevde krakket i 1929. Den gangen la han merke til at alt var som det pleide; åkrene lå der, bilene sto på parkeringsplassene, varene lå i butikkene – men folk hadde ingen penger å handle for. ”Her må det være en systemfeil”, tenkte Fresco.
I 80 år har han lest og forsket på dette feltet. Han har sett praktisk på problemet og alle hans konklusjoner peker i samme retning: Pengene har en innebygget korrupsjonstendens, og de resulterer i dårlige varer og tjenester, siden det alltid må spares i produksjonsleddet. Vi sitter igjen med kjedelige og dårlig fungerende løsninger og varer som ikke gjør det man skulle tro av navnet deres: de varer nemlig ikke!
Hvis man gikk inn for å produsere noe uten å skjele til lønnsomheten, ville man benytte de beste materialer og den optimale teknikken. Vi ville får varer som fungerte lenge og som ikke måtte kastes etter kort tid. Dessuten ville det sannsynligvis være lite behov for 75 forskjellige vaskemidler, og nye t-skjortemoter hver vår. Skjorta fra i fjor vil være like fin, ettersom den var sydd for å bli best mulig, ikke for å skape overskudd i regnskapene.

Holdninger

Nå kan vi sitte rolig og se pengeøkonomien seile utfor stupet. Det er lite som tyder på at den reiser seg igjen. Spørsmålet blir: hva får vi etterpå? Sitter vi som umælende sauer og lar en fascistisk politistat regulere våre liv? Eller jobber vi aktivt fremover for å implementere en ny idé som kan ligge klar når pengene rakner. Den dagen kommer vi nemlig til å gjøre et viktig valg.
Jeg har valgt å gå inn i samarbeidet for en ny verden uten penger. En verden hvor vi beregner hva vi virkelig trenger og jobber i forståelse med jordas bæreevne. En verden hinsides, fattigdom, politikk og krig.
Frescos radikale verdensanskuelse har fått et enormt gjennomslag over hele kloden. Hans tilhengere utgjør den raskest voksende bevegelsen i verden, og allerede er en mengde mennesker over hele kloden i gang med å berede grunnen for en ressursbasert økonomi.
Det kan være hardt å klare å se verden med andre øyne etter å ha blitt oppdratt og skolert inn i en pengeøkonomi, men jeg tror vi er nødt. Fortsetter vi å flikke på et system med så åpenbare systemfeil, vil vi kaste bort mye krefter.
Jeg tror på en annen verden.