Zeitgeistbevegelsen

Midlene er målet:

Vi har til hensikt å gjenopprette menneskehetens grunnleggende behov og vår årvåkenhet overfor miljøet, ved å benytte de nyeste oppfatningene av hvem og hva vi egentlig er. Samtidig ser vi på forskning, natur og teknologi (i stedet for religion, politikk og penger) som nøkler til vår personlige utvikling, ikke bare som individuelle mennesker men som en sivilisasjon, både i struktur og åndelighet. Sentralt i denne årvåkenheten står anerkjennelsen av de flytende og symbiotiske elementene i naturlovene, og hvordan livet på jorden, ved å tilpasse samfunnet til denne innsikten på både personlig og institusjonelt grunnlag, kan og vil blomstre opp til et system som vil vokse uendelig i positiv retning, og hvor negative sosiale konsekvenser, slike som klasseskiller, krig, elitisme og kriminalitet stadig vil minske, og ideelt sett bli radert ut av det menneskelige atferdsmønstret.

Denne løsningen er for de fleste vanskelig å vurdere, fordi vi er opplært av samfunnet til å tro at forbrytelse, korrupsjon og uærlighet bare “er” sånn, og at det alltid vil være mennesker som ønsker å misbruke, skade og utnytte andre. Det er religionen som forfekter dette kraftigst, da “god og ond-” mentaliteten promoterer denne misforståelsen.
I virkeligheten lever vi i et samfunn som produserer knapphet. Resultatet av denne knappheten er at folk kun ser etter egne interesser, selv om det betyr at de må lyve eller stjele for å oppnå det de ønsker. Vår forskning har konkludert med at knapphet er blant de grunnleggende faktorer som fostrer avvikende menneskelig atferd, og som også kan føre til nevroser. Hvis vi ser på statistikkene for kriminelle, stoffavhengige og fengslede, ser vi at fattigdom og dårlige sosiale forhold utgjør livsbetingelsene for de angjeldende.

Menneskene er ikke onde eller gode… de løper rundt mens de hele tiden endrer blandingen av livserfaringer som påvirker dem. Menneskets “kvalitet”, om det finnes noe slikt, samsvarer fullstendig med den oppdragelsen og de trosretninger de er vokst opp med.

Denne enkle sannheten er totalt oversett, og i dag tror folk blindt på at konkurranse, grådighet og korrupsjon er bakt inn i den menneskelige atferd, og at vi derfor må ha politi, fengsler og et hierarkisk kontrollapparat for å kunne tøyle disse “tendensene”. Dette er både ulogisk og feil.

Når alt kommer til alt må man vurdere samfunnets essens for å kunne endre ting til noe fundamentalt bedre. Vårt nåværende system av “straff” er utdatert, umenneskelig og uproduktivt. Når en seriemorder blir tatt, hopper de fleste opp av stolene og skriker på dødsstraff. Dette er helt bakvendt. Et sunt samfunn, som forstår hva vi er og hvordan våre verdinormer skapes, vil forsøke å forstå hva som har forårsaket disse handlingene hos morderen. Denne informasjonen vil deretter, via forskning og utdanning, bidra til å unngå at slike oppvekstforhold gjentas.

Det er på tide å slutte å lappe på systemet. Vi må se frem mot et nytt samfunnssyn som er oppdatert til dagens kunnskapsnivå. Dessverre er samfunnet av i dag fremdeles stort sett basert på gammeldagse, overtroiske vurderinger og løsninger.

Det er også viktig å poengtere at det ikke finnes noe utopia eller noen endelig løsning. Vår erfaring viser oss at alt endres på alle nivåer hele tiden. På samme måte skaper og viderefører våre personlige gjerninger dagens samfunnsform. Paradoksalt nok er det også våre omgivelser som skaper våre perspektiver og verdensanskuelse. En reell endring vil komme når man både endrer sine personlige oppfatninger og avgjørelser, og samtidig forandrer de sosiale institusjonene som påvirker de samme oppfatningene og avgjørelsene.

Systemene hos makteliten påvirkes på sikt lite av tradisjonelle protester og politiske bevegelser. Vi må legge bak oss denne “kampen mot det bestående”, og ta i bruk et mye sterkere våpen:
Vi støtter ikke lenger systemet, men vi forfekter hele tiden kunnskap, fred, enhet og medfølelse. Det er ingen løsning å “slåss mot systemet”. Hat, sinne og krigsmentalitet egner seg ikke som verktøy for forandring, for dette viderefører bare de samme midlene som det korrupte, etablerte maktapparatet benytter for å skape og opprettholde kontrollen.

Ødeleggelsen og lammelsen

Når vi forstår at alle systemer er flytende og i konstant endring, og samtidig ser at vi er i symbiose med naturen og hverandre på alle måter, ser vi for det første at vår personlige integritet ikke er større enn integriteten hos våre medmennesker. Dessuten ser vi hvor skrudde og bakvendte våre sosiale institusjoner er, og at grunnen til dette er den sosiale ubalansen i samfunnet. Eksempelvis har pengesystemet lenge blitt sett på som en positiv kraft i samfunnet fordi det påstås å skape incentiv og fremgang. Mens det egentlig er en pådriver for klasseskiller og totalitær kontroll.

Det er den komplette “splitt og hersk”-modellen. I bunnen ligger forestillingene om at (1) vi må slåss med hverandre for å overleve, og (2) Mennesket må lokkes med penger for å gjøre noe meningsfylt.

Hva det første punktet angår (vi må slåss med hverandre for å overleve): Denne konkurranseholdningen i samfunnet garanterer korrupsjon på alle nivåer, da essensen er “oss mot dem”. Mange mener at “det frie markedssystemet” er bra, men i dagens sammenheng er det korrupt på grunn av dårlige mekanismer, favoriseringer, kausjoner osv. “Hvis bare det frie markedet fikk anledning til å virke i fred, ville alt går bra”, er omkvedet. Det stemmer ikke, fordi det du ser i dag ER det frie markedet i aksjon, fylt av skjev fordeling og korrupsjon. Ingen lover kan noen sinne stanse innsidehandel, hemmelige avtaler, monopoler, misbruk av arbeidere, forurensing, planlagt knapphet eller tilsvarende fenomener… for dette er konkurransesystemets produkter; det baserer seg på et premiss om å skape profitt ved å utnytte andre. Punktum.

Vi må sette i sving prosessen for å komme oss ut av disse nedbrytende idealene og bevege oss i retning av et system som tar sikte på å støtte folk… ikke presse dem til å slåss med hverandre for å overleve. Hva det andre punktet angår, (Mennesket må lokkes med penger for å gjøre noe meningsfylt) er dette bare et sørgelig og utrolig negativt syn på mennesket. Å anta at en person må være “strukturelt motivert” eller rett og slett “presset” for å gjøre noe, er helt absurd. Bare tenk på da du selv var barn og ikke ante noe om pengenes verdi. Du lekte, var nysgjerrig og gjorde mye forskjellig. Hvorfor? Fordi du ønsket det. Men dagens system gjør at denne naturlige nysgjerrigheten med tiden opphører ettersom de aller fleste blir presset til å tilpasse seg det spesialiserte, lagdelte, ferdigdefinerte arbeidssystemet for å overleve. Dette skaper igjen en naturlig motstand mot jobbetvangen i personen, og dermed dukket motsetningene “jobb” og “fritid ” opp. Den latskapen som pengesystemets tilhengere snakker om (selv om det påstås å skape incentiv) finnes egentlig ikke. I et sunt og sant samfunn ville folk følge sine naturlige tilbøyeligheter og jobbe for å bidra til samfunnet, ikke fordi de får betalt, men fordi de da innehar en større årvåkenhet og skjønner at ved å hjelpe samfunnet, hjelper man seg selv. Dette er den nye årvåkenheten vi ønsker å formidle. Din innsats for å hjelpe samfunnet er at samfunnet blir godt å leve i … noe som igjen bidrar til at du har det bra.

For nå å sette sakene i perspektiv er det viktig å forstå at verden i dag uten tvil styres av en liten gruppe menn i høye stillinger i de institusjonene som er mest dominerende i samfunnet – Forretning og Finans. Myndighetene trekker i tospann med påvirkningskraften og makten hos store selskaper og banker. Livseliksiren er penger, som faktisk er en illusjon som er lite relevant for samfunnet, og mest blir til et verktøy for å manipulere og splitte folk linnenfor en organisasjon som garanterer elitisme, kriminalitet, krig og klasseskiller.

Samtidig lærer individene at for å oppnå menneskeverd, må man oppføre seg “korrekt”. Hva som er “korrekt” avgjøres av de rådende verdier i samfunnet. På denne måten blir de som aksepterer og støtter samfunnets syn vurdert som “normale”, mens de som er uenige blir definert som “unormale” eller til og med “undergravende”. Dette gjelder enten det dreier seg om dogmet vedrørende en spesiell, sosial tradisjon, eller en fremherskende religiøs retning. Basis forblir det samme: intellektuell materialisme.

Når vi skjønner at kunnskapen, så vel som våre institusjoner utvikler seg konstant, ser vi at enhver trosretning som påstår å vite noe, uten å tillate drøfting, har et feilaktig perspektiv. Religionen, som har sitt fundament i troen, er sjef for denne forstyrrelsen, i og med at den hevder å vite noe definitivt om menneskets kompliserte og skjulte opprinnelse. Dette er ikke mulig i et univers i stadig endring.
Når det er sagt, skjønner vi at de vi kaller “selvutnevnte voktere at Status Quo” er like farlige som de Etablerte Maktstrukturene. De er nemlig trent opp til fullstendig å akseptere de statiske oppfatningene som maktsystemene forfekter. Dette gjelder i alle sammenhenger, særlig politiske, finansielle og religiøse systemer. Når menneskers identitet blir assosiert med doktrinene hos et land, en religion eller en forretningsidé, blir det vanskelig for denne pesonen å endre seg, i og med at dennes identitet er vokst sammen med de ideologiene som er presset på vedkommende.

Derfor vil institusjonene videreføre sine doktriner, for rett og slett å bevare egen integritet.

Vi må bryte denne sirkelen, for den lammer vår vekst, ikke bare som individer men som samfunn.

Sannheten og overgangen

Når vi forstår at vår personlige eksistens er direkte relatert til jorda, livet og alle andre mennesker, vet vi hvilken retning skal gå i. Så når vi dermed innser at det er vitenskapen, teknologien og mennneskenes oppfinnsomhet som skaper fremgang i våre liv, blir vi i stand til å vurdere hva som er våre sanne prioriteringer for sosial og personlig fremgang. Når dette er kjent, ser vi at religion, politikk og pengenes konkurransearbeidsliv er utdaterte metoder for samfunnsstyring som vi må revurdere, og legge bak oss. Vårt mandat er å oppnå et sosialt system som virker uten penger eller politikk, mens vi lar overtro dø ut ettersom utdanningen blomstrer. Ingen har rett til å fortelle en annen hva han skal tro på, for intet menneske har full forståelse av noe. Men hvis vi følger med på livets naturlige prosesser, kan vi finne ut hvordan vi skal komme oss i pakt med naturen, og på den måten kan vi bedre se hvilken vei vi må gå videre.

For eksempel er mange mennesker bekymret for overbefokning, mens skumle karer som Henry Kissinger snakker om at en “reduksjon” er nødvendig. Dette er selvsagt skremmende. Men ett viktig spørsmål gjenstår: Er vekst i foketallet virkelig så ille? Svaret vitenskapen gir er at jorda kan tåle flere ganger så mange mennesker om nødvendig, bare vi har tilstrekkelig høyteknologi. 70 % av vår planet er dekket av vann, og byer i havet (ett av Jacque Frescos mange prosjekter) er neste steg. På sikt vil opplæring om livsbetingelsenee fortelle folk om konsekvensen ved reproduksjon, og veksten vil avta etter hvert som folk forstår hvordan de er bundet sammen med planeten og dens bæreevne.

De eneste “myndigheter” som faktisk eksisterer, er jorda og dens ressurser. Herfra kan alle muligheter hentes. Av denne grunn trenger vi en enhetlig visjon om kloden. Den viktigste informasjonen menneskeslekten kan innhente er en full, detaljert oversikt over hva planeten inneholder. På samme måte som du ville undersøke jorda og ressursene på en åker for å se hva det var gunstig å dyrke der, trenger vi en oversikt over planeten for å optimalisere hva menneskene, som art, har av tilgjengelige ressurser.

Nå er det mange som vil spørre: Hvordan i all verden kan vi få til dette under de kritiske verdinormer som råder? Hvordan kan vi få en overgang, eller flytte fokus slik? Dette er selvfølgelig det vanskeligste spørsmålet. Svaret er at vi er nødt til å begynne et sted. Det er mye som kan utrettes av ett individ eller en gruppe for å klarlegge denne visjonen. Det viktigste er utdanning.

Takk for din hjelp.